Politikere om hets og trusler: «Du er for dum til å uttale deg»

Hatefulle kommentarer, trakassering og i verste fall drapstrusler, har nærmest blitt dagligdags for mange politikere – og for deres familie.

Det kommer frem i Politihøgskolen-rapporten «Trakassering og trusler mot politikere» som presenteres torsdag. Den er laget på oppdrag fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Undersøkelsen viser en svært negativ utvikling i erfaringer med det som kalles for alvorlige hendelser, skriver en av forskerne bak rapporten i en Ytring her på NRK.no i dag.

Blant medlemmer av storting og regjering har rundt 9 av 10 av dem som svarer rapportert om uønskede hendelser i forbindelse med deres politiske virksomhet.

Kvinner spesielt opplever ofte å bli utsatt for trakassering av seksuell karakter.

«Jeg vet ikke om det kommer inn under trusler, men jeg har blitt tilsendt penisbilder, og andre grove seksuelle meldinger», forteller en av politikerne som er omtalt i rapporten.

«Det oppleves ikke som at det er seksuelt motivert, men mer at hensikten er å trakassere», forteller hun videre.

Trusler om å skade

Politihøgskolen har gjort spørreundersøkelser med stortingsrepresentanter og medlemmer av regjeringen i 2013, 2017 og 2021.

I den siste runden var også medlemmer av sentralstyrene i partiene og ungdomspartiene med i undersøkelsen.

Funnene viser en negativ utvikling. Politikerne utsettes for trakassering på sosiale medier, e-post, telefon og i posten.

Undersøkelsen viser en svært negativ utvikling i erfaringer med det vi som kalles for alvorlige hendelser, skriver forskerne bak rapporten i en Ytring her på NRK.no i dag.

De skriver at dette spesielt gjelder direkte eller indirekte trusler om å skade politikeren eller personer som står han/henne nær.

– Forteller hvor dum jeg er

– Kommentarene jeg får går mye på alder og det er en del seksualiserte meldinger som veldig mange kvinner får, sier Ingvild Wetrhus Thorsvik i Venstre til NRK.

Hun sitter i justiskomiteen på Stortinget. Thorsvik forteller også at folk ringer henne.

– Folk ringer og kjefter, forteller hvor dum jeg er. Jeg har skjult adresse, likevel får jeg anonyme brev sendt hjem til meg.

Listhaug om meldingene til familien

Fremskrittspartiets leder, Sylvi Listhaug, har definitivt fått sin del av trakassering i sosiale medier.

– Hets og sjikane er dessverre noe en må tåle og lære seg å leve med, dersom en skal greie å stå i denne jobben. Hvis ikke vil man få problemer med å takle hverdagen.

Men hun synes det er forferdelig når familien angripes.

– Barna mine har blitt kalt stygge ting. Da jeg skulle ha barn i 2017 kom det svært stygge kommentarer om dette. Foreldrene mine har fått stygge brev, meldinger om natten og telefoner.

Denne meldingen kom til Listhaugs foreldre klokken 02.30 en natt:

– Dette er det verste, at det går utover mine nærmeste.

På spørsmål om hvordan dette påvirker demokratiet, svarer hun:

– Jeg er sikker på at det gjør at mange ikke orker mer, og at norsk politikk og samfunnsdebatt har mistet mange stemmer fordi man ikke orker belastningen med å delta. Jeg er spesielt bekymret for de unge. Det må bli nulltoleranse for å utsette våre ungdommer for hets og sjikane.

15-åringer får hatmeldinger

«Breivik hadde rett», «du er en apekatt», «du er for ung og dum til å uttale deg». Slike kommentarer får AUF-leder Astrid Hoem etter hun har uttalt seg i debatter eller aviser.

Men hun er mest bekymret for at en 15-åring som kanskje skriver sitt første innlegg får hatefulle meldinger.

– Når en gutt eller jente på 15 år skriver sitt første innlegg og kommentarfeltet fylles opp av hatefulle ytringer, så gjør man det aldri igjen. Summen av uttalelsene er alvorlig for unge folk. Det skal mindre til før de opplever det som skummelt.

– Skriver man mange nok ganger til en ung person at han eller dum, så begynner man å tro det selv, sier Hoem.

Hoem sier at minoritetsjenter får flere meldinger en henne, selv om hun er oftere i mediene

– Min oppfatning er at mange med minoritetsbakgrunn får hatefulle ytringer, uansett hva det er snakk om. Det er et demokratisk problem, og et ytringsfrihetsproblem.

Hoem er bekymret for rekrutteringen.

– At vi ikke kan rekruttere like bredt. Folk med minoritetsbakgrunn. Transdebatten er full av hat. Det kan være vanskelig å rekruttere bredt nok. Jeg er redd for at vi ikke får alle typer mennesker inn i politikken.

Hun sier at hun har sluttet å lese kommentarfelt, og anbefaler det til andre.

– Det er et demokratisk problem for jeg skulle gjerne lest kommentarfeltet. Det kommer jo også mange fornuftige ting der.

Listhaug: – En politiker omtalte meg som jævla rasistkjerring

Ingvild Wetrhus Thorsvik er redd for at hets går utover rekrutteringen til politikken.

– Hvem som helst skal kunne være politiker. Det skal ikke forventes at de skal tåle massiv hets uten at det går innpå dem. Vi trenger jo et større mangfold i politikken.

Thorsvik mener det er viktig hvordan politikere snakker om hverandre.

– Omtaler vi hverandre slik at det virker som man ikke har hederlige hensikter, bygger man opp under det feilaktige bildet som gis. Det handler om å være kollegial.

Her får hun støtte av Frp-leder Sylvi Listhaug. Hun sier at det drøyeste er når andre politikere uttaler seg på samme måte som ukjente avsendere i kommentarfeltene.

– En politiker omtalte meg som jævla rasistkjerring og Norges svar på Goebbels. En annen ønsket å sette i gang heksebrenning igjen, og kaste meg på bålet.

En kommentator i en avis kalte henne for Norges ondeste politiker.

Listhaug sier det ikke er rart at det flommer over av hat i kommentarfeltene når og politikere omtales slik av politiske motstandere og kommentatorer.

Et tap for politikken

Om hetsen og trakasseringen av politikere på sosiale medier, sa professor Tore Bjørgo dette under presentasjonen av rapporten torsdag:

– Dette er et demokratisk problem. Det undergraver demokratiske prosesser.

Bjørgo sa at det kan påvirke hvilke personer som går inn i disse posisjonene. Demokratiet kan gå glipp av personer med viktig livserfaring

– Det er personer som for eksempel har gjennomgått overgrep, vold og traumer, som gjør dem sårbare og mindre motstandsdyktige for hets og trakassering. Dette er viktige stemmer som man trenger i politikken.

Bjørgo sa at det er mange som ikke skjønner hvor grovt det er.

– Det er mangel på bevissthet i deler av befolkningen som gjør at man engasjerer seg på en så hard måte.

Bjørgo understreket at politiet eller PST ikke kan løse dette alene.

– Dette er noe som politiske institusjoner, politiske partier og samfunnet må ta på alvor. Det gjelder de som ytrer seg politisk som ofte får mye hets. Ganske mange orker ikke mer, og det er et stort tap for demokratiet, sa Bjørgo om funnene i undersøkelsen.

PST: Bekymringsfullt

Det er få saker om trusler som ender hos PST, men PST-sjefen ser en klar tendens.

-– De færreste sakene er ikke gjennom PST. Da må det være alvorlige straffesaker. Men vi ser at trusler fra sosiale medier har utvilsomt gått opp.

– Det er bekymringsfullt at politikere som tar på seg verv på vegne av folk, blir utsatt for hets, sier PST-sjef Hans Sverre Sjøvold til NRK.