Politiet rykker ut 20 000 ganger årlig på psykiatrisaker – krever avklaring

– De ringer fra hjemmesykepleien om en dame som er krakilsk. Hun kaster ting rundt seg, ser syner og lege er på vei, men de vil ha hjelp fra politiet.

Det spraker på politiradioen. Politipatruljen Sierra 05 er akkurat gått på vakt i Trondheim.

– Vi tar den, svarer Sierra 05 og setter kursen mot boligen. Situasjonen ble fanget på kamera da et reportasjeteam fra NRK fulgte politiet i 2010.

Det var verken første eller siste gang. Oppdraget er ett av svært mange norsk politi må håndtere knyttet til psykisk syke mennesker.

En analyse utført i 2010 av politiets ressursbruk viste at norsk politi rykker ut over 20.000 ganger årlig med slike ærender. Det tilsvarer over 50 oppdrag om dagen. Av og til havner de psykisk syke i arresten.

Nå advares det mot mengden ressurser som politiet bruker på oppdrag knyttet til psykiatriske pasienter.

– Vi får i dag ikke tilført ekstra ressurser til dette, og det betyr at andre typer oppgaver blir skadelidende, sier fagforeningsleder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund til NRK.

(se video fra et av politiets oppdrag lengre ned i saken)

179 årsverk

NRK har i en serie saker satt søkelyset på psykiatri i tilknytning til drapssaker. En kartlegging viste at i tiårsperioden 2003 til 2013 ble 102 personer drept av personer med alvorlige psykiske lidelser.

Politiledere har uttrykt at det er store utfordringer for politiet knyttet til psykiatri, og at det også hender at åpenbart syke havner i politiarresten.

Utrederne som gjennomgikk loggdata, vaktlister og ressursbruk anslo i 2010 at politiet brukte 2,39 prosent av ressursene sine på slike oppdrag, eller noe som tilsvarer 179 årsverk. Det er ingen grunn til å tro at dette bildet har endret seg betydelig siden da.

Oppdragsmengden ligger fortsatt på rundt to prosent, og det er veldig stabilt, bekrefter rådgiver John Martin Dervå til NRK.

Han var med på å gjøre analysen som dannet grunnlag for Olsen-rapporten om drap begått av psykisk syke.

Dervå har også jobbet med analyser av politiet i forbindelse med 22. juli-kommisjonen og Politianalysen som kom i fjor. For Politianalysen sjekket han de samme dataene helt fram til 2012, og tendensen er den samme.

Politi-fagforening: – Ender ofte hos politiet

Politiets fellesforbund er opptatte av at det nå må gjøres en skikkelig vurdering av hva politiet skal gjøre og ikke gjøre. For Bolstad kjenner seg igjen i tallene.

– Jeg kan bekrefte at det går med mye tid og ressurser til slike oppgaver, sier han til NRK.

Slik det er nå er det ofte slik at når andre ikke kan ta saken havner den hos politiet som et akutt tilfelle.

– Der andre hverken strekker til eller har anledning til å løse situasjoner blir det politiets jobb. Ofte er det politiet som sitter igjen med utfordringene, men vi har heller ikke spisskompetanse på psykiatri, sier Bolstad.

Kan gå utover beredskapen

Bekymringen for politiets ressursbruk på psykiatrisaker kommer ikke bare fra fagforeningen til politifolkene.

Også det regjeringsoppnevnte utvalget som utredet framtidas norske politi i Politianalysen var tydelig på hva de fryktet på grunn av omfanget psykiatrioppdrag:

Utvalget foreslo i 2013 følgende:

• Helsevesenet bør selv stå for transporten av psykisk syke
• Politiet bør kun bistå der det er spesielt behov
• Egne psykiatriambulanser bør opprettes i hele landet

Med i utvalget satt blant annet politidirektør Odd Reidar Humlegård, og forslagene om framtidas politi er nå inne i en prosess fram mot endelige politiske avgjørelser.

NRK har over flere dager forsøkt å få en kommentar fra politidirektør Humlegård og Politidirektoratet. Politidirektoratet har ikke vært tilgjengelig for kommentar, og opplyser at de ikke prioriterer å svare på spørsmål fra NRK knyttet til denne saken.

– Hvis du er syk på denne måten kommer «svartemarja»

I Politianalysen beskrives tilbudet med psykiatriambulanse som har vært innført i Bergen siden 2005 slik:

«Statistikk som er ført over flere år i Bergen, viser at politiets bistand er nødvendig i svært få tilfeller. Dette fremstår som en svært god løsning som vil kunne brukes som modell også i andre deler av landet.»

Enn så lenge er det likevel bare i Bergen og Stavanger det finnes et slikt tilbud, bekrefter Helsedirektoratet til NRK.

Fra Bergen kan seksjonsoverlege Guttorm Brattebø ved akuttmedisinsk seksjon på Haukeland fortelle at det hele startet med en dialog med lokalt politi.

Hordaland politidistrikt følte de brukte unødig mye ressurser på å bistå helsevesenet innen psykiatri, og det ble satt i drift en egen ambulanse for slike oppdrag som et forsøk. For helsevesenet var det også viktig at de som var syke skulle få et bedre tilbud.

– Hvis du er syk i hjertet kommer ambulansen, men hvis du er syk på denne måten kommer gjerne «svartemarja», sier Brattebø til NRK.

• Les også: Bergen har egen psykebil

Den psykiatriske ambulansen har alltid med seg to ansatte med spesialkompetanse på psykiatri i tillegg til en ambulansearbeider. Tilbakemeldingene er svært gode, forteller seksjonsoverlegen.

– Erfaringene både fra politiet og fra de pårørende og brukerorganisasjonene er at de synes ordningen er bra, og at det fungerer godt, sier Brattebø i Helse Bergen.

Han forteller at de fortsatt ber om hjelp fra politiet i de tilfellene det trengs av sikkerhetsgrunner, eller de som rykker ut må ha rett til å bruke makt.

Selv om spesialambulansen kom i drift i Bergen allerede i 2005 er det bare Stavanger som har fulgt etter så langt.

Helseminister Høie: – Ikke godt nok i dag

Helseminister Bent Høie (H) innrømmer at samarbeidet mellom politi og helsevesen når det gjelder psykisk syke ikke er god nok.

– Vi mener at dette ikke er godt nok organisert i dag. Helsetjenesten må tidligere inn i sakene og de må også rykke tidligere ut, sier Høie til NRK.

Bent Høie er spesielt opptatt av hensynet til de som er syke og trenger hjelp. For han mener at sakene oftere burde kunne løses uten politiets involvering.

– Å møte helsevesenet sammen med politi er ikke noen god start på et behandlingsopplegg, og det må vi prøve å unngå, sier han.

Regjeringen har i sin plattform trukket fram psykiatriambulanser, og kommet med en direkte lovnad:

– Vi mener at dette skal være et tilbud der det er naturlig og befolkningsgrunnlag til det. Så derfor vil vi opprette nødvendig kompetanse ulike steder for å etablere slike psykiatriambulanser flere steder, sier Høie.

– Vil det komme penger til dette?

– Vi bevilger penger til sykehusene, og vi stiller en del krav. Hvordan akkurat psykiatriambulansene skal sikres etablert må vi komme tilbake til. Nå har vi startet med å bygge opp kompetanse, svarer Høie.

Han understreker at det allerede er bevilget ti millioner kroner til kompetanseutvikling på feltet.

Helseministeren kan likevel ennå ikke svare direkte på når det vil være på plass psykiatriambulanser i flere norske byer.