– Politiets myke linje er unik i verden

– Den fremgangsmåten som politiet i Norge, og da særlig i Oslo har utviklet, er unik i internasjonal sammenheng, hevder forsker Lars Gule.

Han mener at ingen andre land kan vise til en like myk metode som oslopolitiet har tatt i bruk ved demonstrasjoner. Så langt i år har det vært gjennomført mer enn 100 politiske markeringer, uten at det har vært voldelige sammenstøter.

– Det ser ut som om politiet i Oslo har funnet den riktige modellen og at den har vært vellykket, sier forsker Lars Gule, som arbeider ved høyskolen i Oslo og Akershus.

• Les også: – Motdemonstrantene ødela ikke støttemarkering for Israel

Suksessen skyldes oslopolitiets satsing på dialog, hevder forskeren. I forkant av demonstrasjoner kontakter politiet arrangørene for å få til et godt samarbeid.

– Vi går tidlig i dialog. Ser vi noe som bekymrer oss så setter vi inn forebyggende tiltak, sier stabssjef i Oslo politidistrikt Johan Fredriksen.

Under demonstrasjonene møter politiet opp i sivil og holder opprørsstyrkene i bakgrunnen.

Se billedgalleri her av hvordan politiske markeringer i tidligere år ofte har ført til sammenstøter mellom politi og demonstranter:

Sterk kontrast

Den myke linja er i sterk kontrast til demonstrasjoner i Storbritannia, i Danmark og i Sverige. Der skyver politiet frem den synlige og massivt mobiliserte opprørspolitimannen, mener Lars Gule.

– Det har ofte en veldig provoserende effekt og ødelegger for den dialogiske tilnærmingen, sier Gule.

Stabssjef Fredriksen mener at det er vokst frem et godt samarbeid mellom arrangører og politi.

– Mange organisasjoner er blitt veldig proffe og gode å samarbeide med, sier Fredriksen.

• Les også: Flere tusen demonstrerte mot ekstremisme i Oslo

– Ungdommens eget valg

Lederen for Rød Ungdom mener at fredeligere markeringer ikke først og fremst skyldes politisamarbeid, men at det er ungdommens eget valg å velge bort vold.

Rød ungdom er sjelden blitt kontaktet av politiet, trass i at de kaller seg en revolusjonær organisasjon. Det har ikke vært nødvendig.

– Vi har merket at dersom det blir en bråkete demonstrasjon der man blir arrestert eller kaster stein så kommer ikke budskapet frem, sier Linn-Elise Øhn Mehlen.

Hun kan ikke huske sist et medlem av Rød Ungdom ble arrestert. Mehlen mener det er viktigere med stor oppslutning rundt en demonstrasjon enn en mindre markering med et kraftig og spissformulert budskap.

Rød Ungdom ønsker å favne bredt og nå ut til en større del av befolkningen. Det klarer de ikke med vold og støy.

– Klokskapen på fremmarsj

Psykolog, journalist og forfatter Finn Sjue, som i 1970 ble Palestinakomiteens første leder, støtter utviklingen.

– Vi har innsett, vi som ikke så det i starten, at det å satse på voldelige demonstrasjoner, det er rett og slett å løpe motstanderens ærend. En tar oppmerksomheten vekk fra målet.

Sjue mener at bruken av balltre og andre voldshandlinger er en krise for en ekte og skikkelig demonstrasjon. Han tror klokskapen er på fremmarsj.

– Ta den store demonstrasjonen mot Den islamske stat, der ble det utøvd den type klokskap som betyr veldig mye. Nemlig at det er det store vi som reiser seg mot individuelle terrorister. Da blir det så klart hvem som står for det fornuftige at ingen kan være i tvil.

Snillere innpakning

Fredeligere demonstrasjoner er ikke et tegn på at ungdommen er blitt mindre engasjert. Tvert imot, mener lederen for Rød Ungdom og viser til medlemsvekst de siste årene.

– Jeg tror ikke vi er blitt mer politisk korrekte. Jeg tror vi bare er blitt flinkere til å favne bredere politisk sett. Vi har ganske mye ungdommelig opprør og glimt i øyet når vi demonstrerer, sier Mehlen.

Hun er heller ikke enig i at ungdommene er blitt mindre opprørske, selv om de er blitt snillere i formen.

– Det spørs hvordan du definerer opprør, fordi jeg mener at det å ha det største 8. mars toget noensinne eller å ha et kjempestort 1. mai tog, er noe man kan måle opprør på. Kanskje man har det i en litt snillere innpakning og derfor virker det ikke like radikalt, selv om det er opprørsk, sier Mehlen.

– Generasjon høflig

Også Greenpeace seiler i medvind i Norge. Ifølge en kartlegging av givermarkedet i Norge, som ble gjort av Deloitte i fjor, økte givergleden til organisasjonen med nesten 300 prosent fra 2011 til 2012.

– Mange har større forståelse nå enn før for at det er nødvendig å bruke aksjoner som virkemiddel. Det er nok fordi klimakrisen er såpass alvorlig og fordi oljeselskapene er såpass rå når de krever tilgang til nye områder, sier lederen for Greenpeace, Truls Gulowsen.

Likevel savner han et tydeligere engasjement utover oppslutningen på papiret.

– Jeg hadde jo gjerne sett at det var ikke bare var en støtte til Greenpeace men også tøffere, synligere og mer desperate protestbevegelser, for situasjonen er dramatisk, sier Gulowsen.

Gulowsen mener at vi kan ha fått en så høflig generasjon på universitet og høyskoler at de ikke tør å heve stemmen og stå på barrikadene når det gjelder. Ikke minst i klimasaken.

– Det er i utgangspunktet bra at vi oppdrar en generasjon som er høflige, men det kan også være et problem hvis folk blir så høflige at de ikke tør å si imot når noe er galt, eller tør å ta den kampen som må tas for å redde klima.

– Glemmer at det er en krig

Lederen for Greenpeace har opplevd å bli irettesatt av studenter som mener at han er for direkte når han stiller til debatt med representanter for oljebransjen på andre siden av bordet.

– De virker så opptatt av høflighet at de glemmer at det er en slags krig her, sier Gulowsen om studentenes klimaengasjement.

Heller ikke Finn Sjue er sikker på om Norge sammenlagt sett har fått en klokere generasjon.

– Ja, og nei. Jeg tror vel at det var klokskap i å reagere veldig raskt på mange former for urettferdighet, og reaksjonen var raskere tidligere, den var noen ganger uklok. Nå er den saktere og noen ganger kan man spørre seg om den er for sakte, sier Finn Sjue.