Søndag fortalte NRK historien om «Karen» som sier at hun leverte en falsk voldtektsanmeldelse mot mannen sin. Hun ønsket å trekke den tilbake, men politiet etterforsket saken videre, statsadvokaten tiltalte mannen og saken gikk til retten.
Der ble han dømt for vold, men frikjent for voldtekt.
– Politiet trodde jeg ble truet av mannen min til å trekke anmeldelsen, ikke at jeg led av dårlig samvittighet og ville rydde opp etter meg, sier «Karen».
Saken illustrerer hvor komplisert voldtektssaker i nære relasjoner kan være.
På grunn av familiesituasjonen og manglende bevis, gikk ikke politiet til motanmeldelse i denne saken.
Politiet snur saker
Politiet påpeker at det er svært sjelden de får mistanke om falske anmeldelser. Å gå gjennom en voldtektssak, er en stor belastning, og mørketallene er store.
Men de få falske sakene som finnes, rammer mange.
Det finnes ingen nasjonale tall for hvor mange voldtektsanmeldelser som avdekkes som falske. Men siden 2012 og fram til i dag har Oslo-politiet snudd saken i ti tilfeller, og anmeldt den som har anmeldt voldtekten.
– Hvis en person uriktig anklages for voldtekt, risikerer personen å bli pågrepet, siktet, sitte i varetekt og i ytterste konsekvens dømt uriktig. Vi har eksempler på at personer har mistet jobben, familien sin og grepet på livet sitt etter uriktige anmeldelser for voldtekt, sier påtaleleder Beate Brinch Sand i Oslo politidistrikt.
Rammer troverdigheten til andre
HEVDER HUN LEVERTE FALSK ANMELDELSE: «Karen» ville trekke tilbake voldtektsanmeldelsen mot ektemannen, men påtalemyndigheten valgte å forfølge saken.
Foto: Kirsti Haga Honningsøy / NRKI tillegg rammer de falske anmeldelsene alle som reelt sett er utsatt for voldtekt.
– I voldtektssaker vil det ofte være ord mot ord, og fornærmedes troverdighet er svært viktig. På sikt vil falske anmeldelser kunne svekke de fornærmedes troverdighet generelt, sier Sand.
For politiet betyr det også at de må bruke etterforskningsressurser som kunne vært brukt på de reelle sakene.
Åtte av ti voldtektssaker henlegges, og kun en av 20 saker ender med dom. Falske anmeldelser gjør jobben enda vanskeligere.
Saker forblir uavklart
Politiet påpeker at det skal mye til for å gå til motanmeldelse.
– Det er stort rom for å huske feil, trekke noe tilbake, forandre forklaring, sier Kari-Janne Lid, leder for avsnitt for seksualforbrytelser.
- Les politiets ytring: Derfor er sannheten så viktig
Det sentrale er om politiet tror vedkommende bevisst anmelder noen falskt.
Påtaleleder Beate Brinch Sand i Oslo politidistrikt forteller om en fersk sak for å vise hvor komplisert sakene kan være. Kvinnen hadde blitt med en mann hjem etter en tur på byen.
Hun var beruset og våknet opp neste morgen med en herretruse på seg og husket ingenting av det som hadde skjedd i løpet av natten. Hun følte på seg at hun hadde hatt sex, følte at «noe» hadde skjedd og oppsøkte derfor voldtektsmottaket og anmeldte mannen for voldtekt. Mannen ble pågrepet av politiet og avhørt. Han innrømmet at de hadde hatt sex, men sa det var frivillig.
– Saken er fortsatt under etterforskning men vil trolig bli henlagt på bevisets stilling. Vi kan ikke si at anmeldelsen var falsk, men det kan heller ikke bevises at hun har vært utsatt for en voldtekt, sier Sand.
