– Vi er opptatt av å finne sannhet. Da kan alle spor være avgjørende

Politimester Ingrid Wirum mener manglende hjelp fra rettsmedisinere kan gi dårligere etterforskning av drapssaker. Nå ber flere politidistrikt Politidirektoratet om en vakttelefon man kan ringe til.

Drap på Lambertseter

PÅ ÅSTED: Rettsmedisiner Torleiv Ole Rognum sammen med politiets krimteknikere i forbindelse med funn av en død mann på Lambertseter i Oslo i 2006. Flere politidistrikt tar til orde for en vakttelefon man kan ringe til, for å kunne kalle ut rettsmedisinere utenom arbeidstid.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Ingrid Wirum

POSITIV: Politimester Ingrid Wirum i Asker og Bærum politidistrikt er blant dem som ber POD om en vaktordning for rettsmedisinere.

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

NRK.no har tidligere meldt at Folkehelseinstituttet (FHI) har tatt kontakt med Politidirektoratet (POD), for å få til en vaktordning for sine rettsmedisinere.

Bakgrunnen er at FHI har fått tilbakemeldinger om at politiet vegrer seg for å ringe rettsmedisinere, fordi man ikke vil forstyrre disse utenfor arbeidstid.

Det påpekes at dagens ordning er basert på frivillighet, og en etterforsker siteres på at kontakten med rettsmedisinere er basert på «personlige bekjentskaper».

Etter å ha mottatt bekymringsmeldingen fra FHI-direktør Camilla Stoltenberg, sendte POD i fjor ut en spørreundersøkelse til alle landets politidistrikter.

I brevet fra POD bes det hovedsakelig om å redegjøre for omfanget av rettsmedisinske undersøkelser i perioden 2010 til og med 2012.

Likevel benytter et titalls politidistrikt sine svarbrev til å understreke det generelle behovet for en vaktordning.

Fem ganger så ofte

Politimester Ingrid Wirum i Asker og Bærum skriver blant annet at rettsmedisinere har blitt benyttet på åsted en gang per år i den aktuelle perioden. Videre heter det:

Tormod Bakke

KONTAKT: Politimester i Hedmark, Tormod Bakke, skriver til POD at man har har opplevd at det ikke er mulig å få kontakt med rettsmedisinere.

Foto: Kjetil Fremgaarden Skaug / NRK

«Hvis tjenesten hadde vært lettere tilgjengelig/vaktordning anslår vi at vi ville
benyttet oss av tjenesten inntil fem ganger pr. år.»

– Betyr det at det er mange saker der rettsmedisinere burde ha blitt brukt, men ikke ble det?

– Uten en formalisert vaktordning er det slik at man er noe tilbakeholden med å ta kontakt med rettsmedisinere på deres fritid, forklarer Wirum til NRK.no.

Hun påpeker samtidig at rettsmedisinere har blitt brukt i saker hvor det er «påkrevet».

– Der det er mulig, avventer vi til de er tilgjengelige i sin ordinære arbeidstid.

Wirum mener anslaget må sees i sammenheng med åpningstidene til Rettsmedisinsk institutt (RMI), og hvor alvorlig en sak er.

– Hadde det vært en vaktordning, ville henvendelsene vært hyppigere, særlig når det gjelder konsultativ bistand av åsted, sier Wirum.

«Ikke mulig å få kontakt»

Blant politidistriktene som skriver at de ønsker et telefonnummer å ringe rettsmedisinere på utenfor kontortid, er Hedmark politidistrikt. I deres svarbrev, som er signert politimester Tormod Bakke, karakteriseres bruken av rettsmedisinere i dag som «tilfeldig».

«(...) som at kriminalteknikeren har lagret rettsmedisinerens mobiltelefonnummer, og at de har valgt å svare på henvendelsen på sin fritid.»

Videre heter det at Hedmark er fornøyd med oppfølgingen på slike henvendelser, men sier man også har «opplevd at det ikke er mulig å få kontakt».

Også Midtre Hålogaland, Romerike, og Sunnmøre imøteser en vaktordning. Det samme gjør Søndre Buskerud, i sitt brev til POD kaller politiinspektør Inger Lise Øverby dagens ordning «veldig personavhengig».

Politiinspektør Inge Lise Øverby, leder retts- og påtaleneheten

PERSONAVHENGIG: Politiinspektør Inger Lise Øverby mener dagens ordning er «veldig personavhengig».

Foto: Politiet

«(...) vi tar ofte kontakt med de vi kjenner og vet er positive til slike undersøkelser», skriver Øverby.

Torleiv Ole Rognum har jobbet som rettsmedisiner i 30 år. Han har tidligere fortalt NRK.no at han ikke slår av mobilen om natta, i tilfelle noen skulle ringe om et drap.

Ifølge Rognum gjør et forestående generasjonsskifte i det rettsmedisinske miljøet at det haster med å få på plass en turnusordning.

Frifinnelse ble domfellelse

Et annet politidistrikt som ber Politidirektoratet jobbe for en vaktordning, er Vestoppland. I sitt høringssvar trekker påtalesjef, Linn Hilde Fosso, frem en konkret episode der rettsmedisinske undersøkelser ble avgjørende.

I saken, en sedelighetssak fra noen år tilbake, ble tiltalte frifunnet i tingretten fordi han ble trodd på sin forklaring om hvordan hans sæd hadde kommet på genseren til en ung jente.

Tiltalte forklarte at fornærmede hadde sørget for dette på egen hånd, ved å overføre væsken fra et annet plagg. Ved hjelp av ytterligere undersøkelser gjort av RMI etter at saken hadde gått i tingretten, kunne man fastslå at dette ikke stemte.

Dette var en medvirkende årsak til at mannen deretter ble dømt i lagmannsretten, forteller Fosso.

– Hadde vi ikke hatt RMI, hadde saken vært avsluttet.

Hun tror enda flere saker kunne blitt oppklart, med en vakttelefon som gjorde det lettere å få tak i rettsmedisinere.

– Ja. Så enkelt er det. Vi er opptatt av å finne sannhet, og da kan alle spor være helt avgjørende, sier Fosso.

Linn Hilde Fosso

OPPKLARING: Påtalesjef Liv Hilde Fosso mener en vaktordning for rettsmedisinere hadde ført til at flere saker ble oppklart.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix
– Mulig det burde vært gjort

Vest-Finnmark trekker påpeker på sin side fram den store avstanden til Tromsø, 50 mil unna i sitt høringssvar. I brevet til POD heter det også at det ikke har blitt gjort noen rettsmedisinske undersøkelser på åsted i perioden 2010 til og med 2012.

«På åsted: Ikke vært gjort. Men om det burde vært gjort er noe annet», heter det i brevet signert politiinspektør Morten Daae.

I likhet med Finmark stiller Haugaland og Sunnhordland politidistrikt seg positive til en vaktordning. Jørn Schjelderup, politistasjonssjef i Haugesund, forklarer hvorfor:

– Når det gjelder rettsmedisinsk bistand, er det et større behov enn vi får dekket i dag. Vi kunne ønske oss en vaktordning, så vi visste at vi faktisk kunne få tak i noen på kveldstid, sier Schjelderup til NRK.no.

Telemark: – Vi ligger for langt unna

Blant de distriktene som mener ordningen med rettsmedisinere fungerer godt i dag, finner man flere som ligger i nærheten av de store byene. Det er også her man i hovedsak finner de rettsmedisinske miljøene i Norge i dag.

Dette gjelder imidlertid ikke for Telemark politidistrikt, med hovedsete i Skien – rundt to timer unna Oslo. Også her oppgir politiet at de ville benyttet rettsmedisinere mer, dersom det fantes en vaktordning.

– Vi ligger for langt unna til å få dem ut til et drap. Som regel vil de likevel brukes til obduksjoner i Oslo i ettertid, sier politioverbetjent Rune Strandskogen til NRK.no.

Strandskogen skriver i brevet til POD at rettsmedisinere sjelden blir brukt til undersøkelser av levende personer. Samtidig påpekes det at behovet er til stede, fordi kvaliteten på undersøkelsene gjort av den lokale legevakten i Skien er varierende.

– Undersøkelser gjort av rettsmedisinere er viktig for etterforskning, fordi det er de som har ekspertisen. Det er de som jobber med dette daglig, sier Strandskogen.

«Godvilje» ikke nok

Jørn Schjelderup, politistasjonssjef i Haugesund

BEHOV: Jørn Schjelderup, politistasjonssjef i Haugesund, mener det hadde vært fint å vite at man fikk kontakt med noen på kveldstid.

Foto: Arne Gunnar Olsen / NRK

Ingrid Wirum i Asker og Bærum politidistrikt påpeker overfor NRK.no at kriminalitet skjer til «alle tider av døgnet». Av den grunn er det et problem at det ikke finnes en et telefonnummer man kan bruke til å nå RMI på kveldstid.

– Da den innledende etterforskningen ofte er av stor betydning for å kunne sikre beviser og oppklare en sak, er vårt standpunkt at det hadde vært hensiktsmessig med en vaktordning for rettsmedisinerne.

Hun mener profesjonell bistand fra rettsmedisinere ikke bør være basert på «frivillighet og godvilje fra enkeltpersoner». Wirum påpeker at den geografiske nærheten til RMI har ført til politidistriktet i hovedsak har fått hjelp når det trengs.

Samtidig er hun klar på hva konsekvensene kunne blitt i motsatt fall.

– Det vil kunne medføre dårligere kvalitet, og hindre nødvendig fremdrift og effektivitet i etterforskningen av alvorlige saker som drap, vold og mishandling, sier Wirum.

Til behandling

Nesten åtte måneder etter at høringsbrevet ble sendt ut, er det flere politidistrikt som ikke har svart. Politidirektoratet opplyser til NRK.no at flere distrikter har gitt beskjed om at det er vanskelig å skaffe en oversikt over bruk av rettsmedisinske undersøkelser.

Dette blant annet på grunn av manglende systemer for opptelling.

I det opprinnelige brevet fra FHI påpekes det at Rettsmedisinsk institutt ligger innunder Helse Sør-Øst, som omfatter 56 prosent av landets innbyggere.

Dersom en vaktordning skal etableres i andre deler av Norge, må helseforetak i andre regioner komme på banen.

Assisterende politidirektør Vidar Refvik har tidligere opplyst til NRK.no at spørsmålet om en vaktordning for rettsmedisinere er til vurdering. Han sier POD vil møte Riksadvokaten på nyåret for å diskutere saken.


Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger