Tror korona har gitt mer råkjøring

Antall bilførere som mister lappen etter råkjøring ligger an til å passere fjoråret med god margin. Koronapandemien er noe av grunnen, tror politiet.

En politimann fra Utrykningspolitiet snakker med en bilfører under en kontroll.

KONTROLL: En betjent fra Utrykningspolitiet snakker med en bilfører i forbindelse med en kontroll.

Foto: Terje Haugnes / NRK

Færre biler og mer plass på veien har fått flere til å trykke hardere på gassen. Det er en av teoriene til Utrykningspolitiet (UP) etter at antallet førerkortbeslag har økt kraftig i år sammenliknet med i fjor.

Hittil i år er 27 prosent flere tatt for grove fartsovertredelser enn på samme tid i fjor.

Jon Steven Hasseldal, sjef for Utrykkingspolitiet

BEKYMRET: UP-sjef Steven Hasseldal sier 2020 ligger an til å bli et rekordår når det gjelder førerkortbeslag for råkjøring.

Foto: Politiet

– Mange reflekterer altfor lite over egen adferd. Man er altfor egoistisk og tenker at ens egen adferd ikke er farlig. Men det er den, sier UP-sjef Steven Hasseldal til NRK.

Over 5.000 førerkort er så langt beslaglagt av politiet som følge av høy fart. Det er nesten like mange som i hele fjor. Fortsetter trenden kan 2020 bli et svært stygt år med tanke på råkjøring:

Tror korona spiller inn

UP-sjefen sier noe av grunnen til økningen i beslag er flere kontroller. Samtidig tror etaten at koronakrisen har spilt inn:

– Vi så det særlig tidlig i mars og april at det var mindre trafikk på veiene. Da var det mange som ble fristet til å tråkke på litt ekstra, sier Hasseldal.

Han mener korona-hypotesen støttes av følgende observasjon: Mens andelen som ble tatt for å kjøre for fort gikk ned, gikk andelen av dem som kjørte altfor fort opp. UP-sjefen er bekymret over manglende risikovurdering hos råkjørere:

– Det er ingen som ønsker å dø i trafikken, men likevel er det mange som gjør det, sier han.

De siste årene har i overkant av 100 personer mistet livet i trafikkulykker hvert år i Norge.

Flere tas for ruskjøring

Antallet som er anmeldt for kjøring i ruspåvirket tilstand så langt i år er 6470. Dette er noe over tilsvarende periode i fjor – som igjen var det «verste» året siden 2002.

Elisabeth Fjellvang Kristoffersen, generalsekretær i MA - Rusfri Trafikk.

ETTERLYSER TILTAK: Generalsekretær Elisabeth Fjellvang Kristoffersen i MA Rusfri Trafikk etterlyster strengere tiltak når det gjelder folk med høy risiko for kjøring i ruspåvirket tilstand.

Foto: Privat

– Jeg synes dette er alarmerende tall. Vi har ingen å miste i ruskjøringsulykker, og vi vet hvor lite det skal til før det skjer noe, sier generalsekretær Elisabeth Fjellvang Kristoffersen i MA Rusfri Trafikk til NRK.

Hun mener tallene dog ikke trenger bety at flere kjører i ruset tilstand enn før.

– Jeg tror politiet er blitt mer treffsikre i å avsløre ruskjøring. Dessuten tror jeg publikum er blitt flinkere til å si fra når de ser mistenkelig kjøring, sier Kristoffersen.

Hun mener det er et problem at en del med alvorlige alkohol- eller andre rusproblem «kjører uansett». Derfor etterlyser hun strengere tiltak overfor denne gruppen.

– Det kan være alkolås for promilledømte eller for alkoholikere der fastlegen kan foreskrive dette, sier Kristoffersen.

En alkolås er i praksis et alkometer koblet til kjøretøyets startsystem. Via et munnstykke må føreren puste inn og teste negativt for alkohol før kjøretøyet lar seg starte.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger