Senere denne måneden skal forskere fra NTNU møte med politiet for å diskutere et samarbeid. Målet med den nye teknologien er å avsløre overgripere før de begår overgrep.
Gjenkjenner på språk
Ved hjelp av biometri og språkvitenskap kan det nye programmet med stor sannsynlighet avdekke om noen utgir seg for å være noen andre enn de sier de er i chatterom på internett.
Potensielle overgripere kan automatisk bli avslørt av skrivemåten og humøret vedkommende er i når det kommuniseres på nettet.
– Programmet vil kunne avdekke kjønn og alder med høy sannsynlighet. Menn og kvinner skriver forskjellig, og en 14-åring skriver annerledes enn en mann i 50-årene, sier professor i biometri, Patrick Bours ved NTNU til NRK.
I den siste tiden har en rekke internettovergrep mot barn og unge blitt avdekket.
Senest denne uken ble det kjent at en mann i 20-årene er siktet for 400 tilfeller av overgrep mot unge gutter.
Mannen utga seg for å være en ung jente på internett og fikk guttene til å sende seksualiserte bilder av seg selv.
Bours sier at programmet ikke vil avdekke identiteten til brukeren. Kun om vedkommende har oppgitt riktig brukerinformasjon ved registreringen på nettsiden hvor chatten foregår.
Bours sier at en del av prosjektet vil bli å finne ut hvor grensene for personvern og overvåking går.
– Vi må strekke oss så langt som mulig, men holde oss innenfor regelverket som finnes, sier han til NRK.
Samarbeid med politiet
Spesialetterforsker Jørgen Bendiksen ved politiet i Sør-Trøndelag sier til NRK han har vært i kontakt med NTNU-forskerne.
– Vi har vært i kontakt med hverandre for å se om det går an å få til samarbeid. De, gjennom deres forskning, og vi med vår erfaring fra politiet. Vi er nysgjerrige og vil se om vi kan bidra, sier spesialetterforsker Jørgen Bendiksen.
Bendiksen sier at politiet og forskerne skal møtes for å diskutere samarbeidet senere i desember.
Trond Austad, seksjonsleder for digitalt politiarbeid i Oslo, sier til NRK at han ikke har hørt om det forskningsprosjektet, men sier han er interessert i hva det kan føre med seg.
– Jeg er helt sikker på at vi må ta i bruk mer teknologiske hjelpemidler i framtiden. Forskningen vil vise om dette er godt nok til å brukes i straffesaksøyemed, og lovligheten må vurderes først. Som et forebyggende tiltak, og i samtale med systemeierne vil dette kunne være en fin funksjon så lenge personvernet blir ivaretatt, sier han til NRK.
