Saken vokste fra en til flere fornærmede da politiet fikk åpnet telefonen hans. Det er nå totalt syv fornærmede, opplyser politiadvokat Cecilie Gulnes, men sier saken kan bli utvidet.
– Vi har stanset en serieovergriper som har holdt på med dette inntil nylig. Hadde vi ikke fått åpnet telefonen hans, er det veldig sannsynlig at vi ikke hadde hatt en så stor sak, og at vi dermed ikke hadde klart å stoppe en serieovergriper, sier Gulnes.
- LES OGSÅ:
Politiadvokaten sier de nå har stanset videre undersøkelser i saken på grunn av Høyesteretts avgjørelse. I en helt annen sak har landets øverste domstolt avgjort at loven ikke gir rom for å låse opp en mobiltelefon på denne måten.
– Vi ønsker selfølgelig ikke å gjøre noe ulovlig, og derfor stopper vi de videre undersøkelsene inntil retten gir oss tillatelse til å fortsette.
– Vi har innhentet bevis på ulovlig måte
På datalaben på politihuset i Oslo har etterforskerne Iselin Rolseth og Eline Liljedahl de siste månedene gjennomgått deler av innholdet på telefonen til den siktede. De er i starten av etterforskningen og det er mye materiale som ikke er gjennomgått og sikret.
Saken startet med at mannen ble anmeldt for seksuell omgang med en mindreårig jente. Etter gjennomgang av mannens mobiltelefon og datamaskin vokste saken i omfang.
Politiadvokat Cecilie Gulnes sier mannen er siktet for seksuell omgang med flere jenter i 14-årsalderen og for oppbevaring av seksualiserte bilder av mindreårige.
– Vi har klart å identifisere noen av jentene på telefonen hans. Vi har også funnet kommunikasjon mellom den siktede og flere jenter. Men vi har altså stanset videre undersøkelser, sier Gulnes.
– Ut ifra hvordan Høyesterett har tolket denne bestemmelsen om kroppslig undersøkelse, har vi innhentet bevis på ulovlig måte.
– Men har dere lov til å bruke bevismateriale som er innhentet ulovlig?
– Det er ikke gitt at vi ikke får bruke bevisene. Vi kommer til å argumentere for, i fengslingsmøtet neste gang, at vi kan legge frem disse bevisene. Det vil også bli et spørsmål under hovedforhandlingen om vi kan bruke bevisene, og hvilke bevis vi i så fall kan bruke, sier Gulnes.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Nektet å gi politiet tilgang
Mannen, som er i slutten av 20-årene, er varetektsfengslet med brev- og besøksforbud. Han ble pågrepet og siktet i sommer.
Ifølge politiet nektet han å gi etterforskerne tilgang til innholdet på mobilen hans, noe som førte til at politiet gikk til det skrittet å bruke makt for å åpne den – ved bruk av fingeren hans.
Hadde de ikke gjort det, hadde politiet høyst sannsynlig ikke klart å komme seg inn på telefonen, sier spesialetterforsker Eline Liljedahl.
– De fleste telefoner i dag kommer ferdig kryptert, noe som gjør det svært utfordrende for oss dersom de involverte ikke ønsker å åpne telefonen. Det kan ta flere måneder, eller i verste fall år å komme seg inn – og det er heller ikke gitt at vi kommer oss inn i det hele tatt, seier Liljedal.
- LES OGSÅ:
Ifølge politiadvokat Cecilie Gulnes er en siktet pliktig til å gi politiet tilgang til datasystemer, og politiet har lov til å ransake en siktet sin mobiltelefon.
– Men vi har ikke lov til å bruke fingeren, nærmest som en nøkkel, for å låse opp telefonen. Slik det er nå, har vi ingen hjemmel som gir oss tilgang til å ransake ting vi faktisk har lov til å ransake.
Enstemmig avgjørelse i Høyesterett
Før Høyesterett gjorde rettsavklaring 30. august, var spørsmål om bruk av fingeravtrykk med makt oppe i både i Jæren tingrett og i Gulating lagmannsrett. De avgjorde begge at politiet har lov til å bruke tvang, med grunnlag i straffeprosessloven § 157 (se faktaboks). Høyesterett mener det ikke er lov.
For å åpne telefonen må politiet ha en pinkode eller eierens fingeravtrykk. Høyesterett kom enstemmig fram til at straffeprosesslovens paragraf 157 ikke gir politiet hjemmel til å bruke tvang for å åpne en mobiltelefon på denne måten.
Høyesterett har kommet til at det her dreier seg om noe annet enn en kroppslig undersøkelse.
– Etter ordlyden gir paragraf 157 med andre ord ikke hjemmel for det inngrep som er tema i saken, heter det i kjennelsen.
Oslo-politiet åpnet den siktede mannens telefon i sommer, altså før Høyesteretts avgjørelse.
Politimester vil ha lovendring
Nå etterlyser Oslo-politiet en ny lovhjemmel som tillater dem å bruke tvang for å få personer til å åpne telefoner og lignende med fingeravtrykk.
– Smarttelefoner og elektroniske medier brukes i stadig større utstrekning til kriminalitet og vi finner ofte bevis på disse mediene. Det er helt avgjørende i noen saker at vi får tilgang til informasjonen som ligger der, sier politimester Hans Sverre Sjøvold i Oslo politidistrikt.
Men vil ikke slik maktbruk for å åpne en telefon være et stort inngrep og være en utfordring for personvernet?
Sjøvold sier det alltid vil være en diskusjon knyttet til personvern og politiets tilgang til informasjon, men er likevel ikke i tvil:
– Mitt standpunkt er helt klart, vi trenger en hjemmel til å kunne hente ut denne typen informasjon, sier politimesteren.
- LES OGSÅ:
Forsvarer: – Uheldig og lite tillitsvekkende
Mannens forsvarer, Elisabeth Myhre, reagerer på at politiet brukte tvang mot mannen, uten å gå til retten for å få tillatelse først. Hun mener politiet brukte unødvendig mye makt mot klienten hennes da de skulle få han til å åpne telefonen.
– Det er uheldig og lite tillitsvekkende, særlig i en situasjon hvor man vet at Høyesterett nettopp skulle avgjøre om dette inngrepet er greit å bruke, sier Myhre.
Ifølge politiet hadde konsekvensene vært store, dersom de ikke hadde brukt tvang for å få tilgang til innholdet på telefonen.
– Da er det godt mulig at han hadde blitt løslatt, da ville han hatt mulighet til å endre eller slette materiale som ikke var lagret på selve telefonen eller selve maskinen, men som for eksempel var lagret i en sky, sier politiadvokat Cecilie Gulnes.
Myhre synes det er et prinsipielt vanskelig spørsmål om politiet bør få en slik hjemmel i loven.
– Hvis man åpner for at politiet skal få bruke den type makt, under hvilke rammer skal det skje og hvilke fremgangsmåter skal benyttes, spør Myhre.
Hun har ikke tatt stilling til om hun vil kreve at bevisene blir avskjært – altså at de ikke kan brukes som bevis. Det vil Myhre eventuelt gjøre i retten, ikke i media.
(Artikkelen fortsetter under videoen)
Anundsen fikk spørsmål i Stortinget
Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) fikk denne uken skriftlig spørsmål om kjennelsen til Høyesterett i Stortinget.
Han svarte:
«Jeg vil vurdere om avgjørelsen foranlediger lovendringer. Det er viktig for regjeringen at politiet har de nødvendige virkemidler til effektivt å kunne etterforske straffbare handlinger.»
«Det er naturlig at en vurdering av behovet for lovendringer tas i tilknytning til arbeidet med ny straffeprosesslov, et arbeid departementet påbegynner så snart Straffeprosesslovutvalget avgir sin utredning. Utvalget har fått frist til 1. november.»