Antallet anmeldte seksuallovbrudd gikk fra 8374 i 2018 til 6748 i 2019. Det er en nedgang på nesten 20 prosent. Også antallet anmeldte narkotikalovbrudd synker kraftig, med 11,4 prosent.
I en ny oversikt fra Politidirektoratet sies det at antallet anmeldte seksuallovbruddssaker økte i 2017 og 2018, men har gått ned i 2019. Mange av sakene fra 2017 og 2018 hadde mange fornærmede og krevde mye etterforskning.
- Les også: Politiet leter etter flere offer for TikTok-overgrep
- Les også: Politiet tok over «lokkekonto» på Snapchat
– Vi ser at det er brukt mye tid på å følge opp sakene fra tidligere år. Dette er trolig en av forklaringene til hvorfor vi ser et såpass tydelig utslag på statistikken, sier politidirektør Benedicte Bjørnland.
Ofrene for seksuallovbrudd må dermed vente i snitt 243 dager, en økning på 34,4 dager sammenliknet med 2018.
– Mange av overgrepssakene på nett er komplekse. Mange fornærmede og behov for å gjennomgå store databeslag gjør at sakene tar lengre tid, sier politidirektør Benedicte Bjørnland.
- Les også: Mange unge anmeldt for seksuallovbrudd
- Les også: Lange straffer gir flere seksualdømte i fengslene
Fagforening bekymret
Politiets fellesforbund, som er fagorganisasjonen til en stor del av landets politifolk er bekymret over situasjonen. Leder Sigve Bolstad mener politiet ikke har nok etterforskingskapasitet.
– Det korte svaret er nei, norsk politi har ikke god nok kapasitet, sier Bolstad.
Han viser til Politidirektoratets kapasitetsvurdering hvor det kommer frem at 32,5 prosent av den totale kapasiteten brukes på de fem mest alvorlige sakskategoriene, voldtekt, vold i nære relasjoner, grove narkotikasaker og drap eller drapsforsøk. Dette til tross for at disse kun utgjør 2,9 prosent av det totale antallet saker.
– Knallharde budsjettmessige prioriteringer i politidistrikt og særorgan rammer også saker knyttet til seksuallovbrudd. Dette bekymrer Politiets Fellesforbund, men bør også bekymre politikerne som ikke bevilger nok penger over statsbudsjettet, sier Bolstad.
Selv om Bolstad er bekymret nå, håper han at regjeringens satsing på etterforskning vil bedre situasjonen.
– Vi er fornøyd med gjennomslag i denne saken og de 83 millionene som nå er øremerket til etterforskningsløftet i 2020. Vår klare forventning er at pengene skal gå til å sikre at politiansatte som arbeider i straffesakssystemet gis karrieremuligheter og anstendig avlønning slik at statusen på etterforskerfaget økes.
Også politidirektør Bjørnland mener politiet kan bli bedre på enkelte områder.
– Håndtering av IKT-kriminalitet er et felt politiet må bli bedre på. Arbeidet med kriminalitet på nett og behov for digitalisering har derfor fått en fremtredende plass politiets virksomhetsstrategi, kommenterer Bjørnland.