Hopp til innhold

Politiet hadde bekymringssamtale med religiøs flyplassansatt

Hvert år mister 20–30 flyplassansatte i Norge klareringen for å jobbe på flyplassen, men ifølge politiet er ingen blitt stoppet på grunn av radikalisering de siste årene.

Politi på Gardermoen, økt beredskap etter med terrorangrepene i Brussel

ØKT BEREDSKAP: Politi på Gardermoen etter terrorangrepene i Brussel.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Etter Egyptair-styrten i Middelhavet har ett av spørsmålene vært om en flyplassansatt kan ha smuglet inn en bombe på flyet.

Sikkerheten ved Charles de Gaulle-flyplassen i Paris, hvor EgyptAir tok av fra, har det siste året blitt skjerpet på grunn av terrorangrepene i Paris.

Ifølge nyhetsbyrået AP har rundt 70 av 86.000 ansatte mistet sikkerhetsklareringene sine siden terrorangrepene på grunn av mistanke om radikalisering.

Politiet i Norge bekrefter overfor NRK at de har fått tips om radikalisering.

Elin Lien, seksjonssjef for operativ seksjon på Gardermoen

Elin Lien, seksjonssjef for operativ seksjon på Gardermoen.

Foto: Privat

– Vi har fått tips om en ansatt som har vist tett opp mot ekstreme holdninger, der vi har følt behov for en samtale. Etter samtalen viste det seg ikke å være noe radikalt. Kun en praktisk utøvende religion, sier Elin Lien, seksjonssjef for operativ seksjon på Gardermoen.

Lien har jobbet i stillingen halvannet år. Hun kjenner ikke til at noen skal ha mistet jobben på flyplassen på grunn av radikalisering.

– Vi er opptatt av å komme inn på et tidlig tidspunkt for å avklare slike ting, sier Lien.

Det jobber rundt 15.000 mennesker på Oslo lufthavn.

Derfor mister ansatte klarering

Pressekontakt Joachim Westher Andersen i avgangshallen på Gardermoen

SAMARBEIDER MED PST: Kommunikasjonssjef Joachim Westher Andersen i avgangshallen på Gardermoen.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Alle som jobber på flyplasser i Norge må gjennomgå en myndighetspålagt sikkerhetsopplæring og bestå etterfølgende skriftlig eksamen. Videre må de inneha godkjent bakgrunnssjekk. Denne utføres av Luftfartstilsynet og omfatter blant annet kontroll av utvidet politiattest (UPA), opplyser kommunikasjonssjef Joachim Westher Andersen på Oslo lufthavn.

Ifølge Luftfartstilsynet er bakgrunnssjekken tilnærmet lik over hele Europa. Politiattesten er spesifikk for luftfarten, men kan sammenlignes med politiattesten barnehageansatte må ha.

12.000-14.000 personer får denne attesten hvert år. Og den varer i fem år.

– Årlig mister 20–30 personer denne attesten. Dette er primært på grunn av vinningskriminalitet, vold og narkotika, sier avdelingsdirektør Jørgen Ingebrigtsen i Luftfartstilsynet.

Blir opplært til å varsle

I sikkerhetsopplæringen til flyplassansatte er varsling om mistenkelig oppførsel sentralt.

– Man må være flink til å si fra som kollega hvis man merker at ting ikke er helt på stell, at man varsler nærmeste leder som et minimum. Regimet for å få adgang er strengt slik det er nå. Veldig mye av tiltakene som er her, er veldig bra. Vi kan få inn mennesker her som ikke har noe på rullebladet, men som likevel utgjør en risiko. Da må vi bruke kollegaer og andre kilder til å avdekke det, sier Lien.

Oslo lufthavn opplyser til NRK at de har «tett og godt samarbeid med Tollvesenet, Politiet og PST».

– Disse etatene er unntatt taushetsplikt i saker som kan ha betydning for rettighet til å inneha adgangskort til flyplassen, opplyser kommunikasjonssjef Joachim Westher Andersen på Oslo lufthavn.

AKTUELT NÅ