Mange tenker nok at vi i Norge har strenge regler for hvem som kan ha skytevåpen, og at det er få våpen her i landet. Det er likevel rundt 1,4 millioner våpen som eies av privatpersoner.
Våpeneierne har fått sine tillatelser fra politiet, og tillatelsen er gitt for livet.
Våpenlisensene gis til personer som har en grunn til å eie våpen. Av de mest vanlige aksepterte grunnene til å kunne eie et våpen er jakt og konkurranseskyting. Det holder å ha vært på treninger i et halvt år for å kunne søke om våpenlisens for pistol.
Den terrorsiktede Anders Behring Breivik skaffet seg både en pistol og ei halvautomatisk rifle ved å kjøpe våpnende helt lovlig, og var registrert som våpeneier av politiet.
Inngangsporten til pistoleiere er ofte medlemskap i en pistolklubb, og etter kort tid kan man eie sitt eget våpen. Etter det trenger personen som fikk kjøpt seg pistol ikke vise seg mer hverken for politiet eller pistolklubben.
Mange inaktive medlemmer
Leder Øystein Fykse i Bergen pistolklubb hadde ikke sagt nei til mer kontroll fra politiet.
Foto: Odd Arne Olderbakk / NRKPå trening i Bergen pistolklubb øver de aktive konkurranseskytterne på å treffe blink. De deltar i konkurranser og måler seg mot hverandre og seg selv. Likevel er bare et mindretall av de 450 medlemmene som er aktive.
– Det kan godt være at en betydelig andel av medlemmene er passive ja, sier leder av klubben Øystein Fykse.
Han skulle gjerne sett at politiet kunne følge mer med, og luke ut de som eventuelt er useriøse.
– Jeg skulle egentlig ønske at de hadde nok ressurser til å følge opp at folk faktisk er medlemmer i klubbene og bruker våpenet de har fått tillatelse til å eie, sier Fykse til NRK.
Men politiet får ikke lov til å drive systematisk kontroll av medlemslister eller på andre måter sjekke våpeneiere.
Bjørn Vandvik i Oslo-politiet bekrefter at de ikke kan gå inn i medlemsregistrene til f.eks. pistolklubber.
Foto: Per Onsheim / NRK– Systemet er basert på tillit
For politiet mangler lovhjemmel til slik systematisk kontroll. De kan bare sjekke eiere av skytevåpen hvis de allerede har en grunn.
– Vi kan følge opp våpeneiere som ikke er skikket til å ha våpen, og som vi kommer over, sier politi-inspektør Bjørn Vandvik i Oslo politidistrikt til NRK.
Anders Behring Breivik hadde vært på sine påkrevde treninger i Oslo pistolklubb, og fikk dermed våpenlisens fra politiet. For å ha nok treningstid til å få lov til å kjøpe pistol trente han på samme skytebane som politiet selv, og i papirene var han listet opp som en av mange som ønsket å konkurrere i skyting.
På samme skytebane som Anders Behring Breivik trente for å skaffe seg pistol øvelsesskyter Oslo-politiet.
Vandvik i Oslo-politiet forteller at det er slik systemet fungerer.
– I prinsippet er det jo slik. Systemet er basert på tillit ved at man har våpen til det formålet man skal ha, sier politi-inspektøren.
Når du ser historier som den om Anders Behring Breivik. Blir du skremt med tanke på andre passive medlemmer i pistolklubber og skytterlag?
– Våpen er jo farlig pr. definisjon, og det er også ganske strengt regulert hvem som kan få det. At noen misbruker våpen er en risiko som ligger der. Vi har vært borti andre tilfeller der våpenlisensen skulle vært dratt inn, og der våpenet har blitt brukt til å drepe mennesker, sier Vandvik.
Den norske våpenloven skal oppdateres, og et offentlig utvalg satt ned av justisministeren jobber nå med forslag til ny lov.
Les også:
Les også:
Det skal da blant annet vurderes om våpenlisensene skal gis for livet, og det har vært oppe til debatt om privatpersoner ikke skal få ha halvautomatiske våpen av den typen som Behring Breivik brukte på Utøya.
Å la folk ha våpen er uansett en risiko sier Vandvik i politiet.
– Det er en risiko som ligger i at vi gir våpentillatelser, og vi må se på hvor strengt kontrollregime vi må ha får å få kontroll på risikoen, sier Vandvik.
