NRK Meny
Normal

Politiet har brukt nesten én million om dagen på terrorsaken

Hittil har politiet brukt over 45 millioner kroner på å håndtere hendelsene og etterforskningen. Politidirektoratet innrømmer at politiet kan måtte prioritere ned andre ting.

Vakthold ved regjeringskvartalet 23. juli 2011

De første dagene var det ekstra mange politifolk ute i gatene. Lønn og andre personalkostnader gir store ekstraregninger til politiet i terrorsaken.

Foto: Grøtt, Vegard / Scanpix

Terrorangrepene som rammet Norge i slutten av juli har gjort at politiet har måttet sette alle kluter til. Store mengder politifolk var på jobb i de første timene og dagene for å håndtere hendelsene.

Arnt Inge Rolland

Arnt Inge Rolland i Politidirektoratet forteller at det er store ekstrakostander i politiet knyttet til terrorsaken.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

– Så vidt meg bekjent har vi ikke fått noen begrensninger i forhold til utgiftene til denne saken, sier avdelingsdirektør Arnt Inge Rolland i Politidirektoratet til NRK. De har fått inn tall fra alle landets politidistrikter på hvor mye terrorsaken koster.

Pr. 11. september har det norske politiet brukt nesten én ny million kroner hver dag siden angrepene - eller for å være nøyaktig 877 843 kroner om dagen.

– Politiet har regnskapsført ca. 46 millioner kroner knyttet til terrorsaken. Den største utgiftsposten for oss er personalkostander som lønn og reisekostnader, sier avdelingsdirektør Arnt Inge Rolland i Politidirektoratet til NRK.

Etterforskningen er trolig den aller største i norsk historie. På det meste har over 200 politifolk jobbet med saken på heltid.

Les også: Slik jobber politiet med norgeshistoriens største krimsak

Over 40 millioner uten ekstra penger

Dermed fortsetter pengene å renne ut, og hittil har politiet pådratt seg ekstrakostnader på over 40 millioner kroner som ikke er dekket opp av ekstrabevilgninger.

Dette tallet fortsetter likevel og stige, og Politidirektoratet tør ikke spå hvor stort det kan bli til slutt før terrorsaken er ferdig etterforsket.

– Vi har foreløpig ikke fått ekstrabevilgninger annet enn penger til ekstra bemanning som kom rett etter angrepene. De pengene var øremerket til stillinger, sier avdelingsdirektør Arnt Inge Rolland i Politidirektoratet.

Ekstra kostnader etter 22. juli i politiet

Kostnader knyttet til 22. juli

kr. 40.550.891,-

Ekstra politistillinger

kr. 5.077.947,-

Gransking/evaluering

kr. 18.977

Kilde: Politidirektoratets regnskap, bokført pr. 11. september 2011

Knut Storberget var tidlig etter angrepene ute i media og lovte 100 nye stillinger for å hjelpe politiet som stod overfor en svært omfattende oppgave. Noe som kostet 20 millioner kroner.

Disse pengene kan derimot bare brukes til stillinger, men ikke overtid eller reisekostnader knyttet til politiansatte som jobber ekstra mye på grunn av terroren. Kostnader som pr. nå utgjør over 40 millioner kroner.

Stemmer det at det er 40 millioner dere ikke har fått dekket?
– Pr. i dag har vi ikke fått noen ekstrabevilgninger utover de pengene vi fikk rett etter tragedien, sier Rolland i Politidirektoratet til NRK.

Teknikere fra politiet under ett minutt stillhet

Mange av kriminalteknikerne i politiet har vært opptatt med terrorsaken. Her er flere av de som jobbet i regjeringskvartalet den 25. juli under markeringen av ett minutts stillhet.

Foto: Holm, Morten / Scanpix

Kan måtte prioritere

Politidirektoratet opplyser at de venter på eventuelle tilleggsbevilgninger fra regjeringen og justisminister Knut Storberget. En slik bevilgning må bestemmes av regjeringen og deretter godkjennes av Stortinget.

Inntil videre holder de Storberget og hans departement løpende oppdatert på alle ekstrautgiftene som fortsatt øker jevnt og trutt.

– Vi har tett og god dialog med Justisdepartementet, og vi fører alle utgiftene på egne poster slik at vi har god kontroll. De er informert om disse utgiftene og vi forventer at det blir gitt ekstrabevilgninger for å dekke opp kostnadene, sier Rolland som ikke kan garantere at de får dekket alt.

Kommer det ikke ekstra penger fra regjeringen kan det bety overskridelser av budsjettene.

I ytterste konsekvens kan det bety at politiet i Oslo eller andre steder i landet kan måtte kutte i andre oppgaver fordi pengene deres allerede er brukt opp.

Vil ekstrautgiftene til terrorsaken få noen konsekvenser for politiets andre oppgaver?
– Vi og alle politidistriktene jobber for at det ikke skal bli noen slike konsekvenser. Likevel er det en ekstraordinær hendelse og det brukes mye ressurser. Derfor kan det nok forekomme at man må prioritere, sier Rolland i Politidirektoratet.

Rolland forteller at det er det enkelte politidistrikt som gjør prioriteringer, og at den enkelte politimester bestemmer hva de eventuelt skal kutte i hvis de mangler penger. Han tror likevel at politikerne vil komme med de pengene som trengs til den spesielle saken.

Bekymret for større problemer i politiet

André Oktay Dahl

André Oktay Dahl i Høyre er redd for at ekstrakostnadene skal gå utover andre politioppgaver.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

På Stortinget forventes det at justisminister Knut Storberget stiller opp og gir politiet de ekstraordinære pengene som trengs til denne spesielle saken.

Justispolitisk talsmann i Høyre, André Oktay Dahl, har allerede sendt brev til regjeringen der han ber om en redegjørelse for flere forhold rundt 22. juli og også økonomien i politiet fremover. Han ser ikke lyst på store ekstrakostnader i et politi som allerede trenger mer penger etter hans mening.

– Høyre er bekymret for at politiet får enda større problemer enn de hadde før 22. juli, og at de med store ekstrakostander vil få problemer med å prioritere opp saker, sier André Oktay Dahl til NRK.

At Politidirektoratet ikke kan utelukke at terrorsaken går utover andre politioppgaver liker han ikke å høre. For han mener at folk bør kunne stole på at politiet har nok resurser til å gjøre jobben sin.

– Vi er nødt til å være sikre på at politiet ikke nedprioriterer alt annet. De må kunne satse mot både vinningskriminalitet og terror-bekjempelse, sier Oktay Dahl.

Hva frykter du at det kan gå utover?
- Vi har sett nå at det er mer vinningskriminalitet enn det statistikken sier, og vi vet at mer henlegges. Folk er opptatt av at også hverdagskriminaliteten bekjempes, og vi satse både og. Både terror-bekjempelse og mot vinningskriminaliteten, svarer Oktay Dahl.

Han mener at Storberget må gi politiet økonomiske rammer som gjør at de kan ansette og ikke kutte, se på en bedre helikoptertjeneste og at storsatsningen på IKT ikke må gå utover den vanlige driften.

Da er Storberget avhengig av en dialog med Stortinget og hjelp fra Høyre og andre partiet for å få den støtten han trenger, sier justispolitikeren fra Høyre.

Til NRK opplyser Justisdepartementet at det jobbes med oversikter over ekstrakostnadene etter 22. juli fra alle de ulike departementene.

Storberget vil sammen med resten av regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til ekstrabevilgninger senere i høst, men at det nå er for tidlig å kommentere behovene og planene for ekstra penger.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger