Politiansatte frykter vold og trusler som følge av jobben i politiet

Politileder for enhet øst i Oslo politidistrikt, John Roger Lund, sier han i stor grad har ansatte som har opplevd alvorlige trusler.

– Den store utfordringen kommer når det påvirker privatlivet. Når det påvirker nærmeste familie. Når det blir personlig. Da går det inn på våre ansatte.

– Truslene kan arte seg som «vi vet hvor du bor», «vi kommer til å ramme familien din», «vi vet hvem barna dine er». Vi har opplevd at foreldre av ansatte har mottatt trusler. Vi har ansatte som må ha vakthold utenfor boligene sine.

Lund forteller at politiansatte har bodd på skjulte adresser i årevis på grunn av kriminelle aktører.

– Jeg har også opplevd at ansatte har tatt ektefellens etternavn for å forhindre at barna skal bli identifisert.

Trusler mot seg selv og familien

I februar gjennomførte Politiets Fellesforbund en undersøkelse blant medlemmene sine. De fikk spørsmål om trusler og ubehagelige hendelser etter arbeidstid, enten mot seg selv eller sin familie. Rundt 4500 medlemmer svarte på undersøkelsen.

Undersøkelsen viser at problemstillingen rammer mange ansatte. Nær seks av ti frykter at noe kan skje med dem, eller familien, etter arbeidstid. Seks av ti har opplevd å motta trusler mot seg selv og familien. Sju av ti har tatt forholdsregler med hensyn til egen sikkerhet som følge av jobben.

Viktig å få skjermet identiteten

– Vi må ta forholdsregler når vi jobber opp mot kriminelle nettverk. Truslene kommer jo når vi jobber opp mot kriminelle miljøer, som ved sjekking av kriminelle aktører, i forbindelse med pågripelser eller avhør, og med behandling i retten, sier Lund.

– Nå oppgir vi fullt navn både i retten og i rapporter.

Lund mener det må være nok å oppgi et nummer når man stopper kriminelle. Det samme må gjelde i retten for å unngå identifisering.

– De ansatte får profesjonell oppfølging på jobb. Jeg er mer bekymret for familiene. Identitetsskjerming vil være et godt bidrag til å hindre identifisering av familiemedlemmer.

Nå må det leveres

Under behandlingen av Politimeldingen i Stortinget i februar 2021, var Senterpartiet og Arbeiderpartiet med på å sikre flertall for at daværende regjering måtte sørge for bedre identitetsskjerming av politiansatte.

– Nå som Senterpartiet sitter i regjering, og i tillegg har justisministeren, har vi derfor en klar forventning om at en utredning settes i gang snarest. Partiet har ingen unnskyldning for å skyve på saken. Nå må det leveres, sier prosjektleder for identitetsskjerming i Politiets Fellesforbund, Linda Verdal.

Hun sier at dagens lovverk er oppstykket og utilstrekkelig. Det dekker ikke politiansattes behov for identitetsskjerming.

– I tillegg er kunnskapsnivået om når, hvordan og hvorfor behovet for identitetsskjerming oppstår, lavt.

Verdal sier at selv i de sakene det blir tatt grep for å skjerme identiteten tidlig i saksgangen, blir den eksponert senere i straffekjeden.

– Vårt krav er at regjeringen skal utrede spørsmålet om identitetsskjerming. Da vil man komme fram til løsninger som ivaretar både samfunnets behov for kontroll, og politiansattes behov for beskyttelse av identiteten.

Identitetsskjerming betyr ikke anonymitet

Linda Verdal sier forbundet er godt kjent med at medlemmer står i krevende trusselsituasjoner. Trusler som rammer både politiansatte og familiene deres.

– Dette kan skje når som helst og hvor som helst, også i den alminnelige operative tjenesten. Du er ute i Oslo eller et mindre tettsted og skal pågripe eller ransake. Du skriver en rapport og identiteten din blir eksponert. Plutselig er du hengt ut i sosiale medier eller får trusselmeldinger, telefoner, noen sprenger postkassen din. Noen begynner å følge etter deg når du kjører, eller kjører forbi barnehagen der ungene er.

Verdal sier at de vet om ansatte som reserverer seg fra å gå inn i ekstremt krevende miljøer.

– De ser at dette kan by på store utfordringer når de henger fra seg uniformen og skal hjem.

Hun mener det bør vurderes om det er mer hensiktsmessig at et tjenestenummer følger politiansatte gjennom hele straffesakskjeden i stedet for fullt navn. Verdal understreker at det ikke betyr at de som har behov for å vite hvem de er ikke skal få vite det.

– Det er viktig å skille mellom identitetsskjerming og anonymitet. Det er ikke anonymitet vi skal ha. Når samfunnet har behov for kontroll av oss, får de selvfølgelig tilgang på vår personinformasjon, sier Linda Verdal.

Mandat før sommeren

– Regjeringen vil se på identitetsskjerming for politifolk. Det er noe vi fikk flertall for i forrige stortingsperiode. Det haster, og derfor satt jeg i gang med arbeidet i vinter. Vi kommer tilbake med et mandat før sommeren, og med personer som skal sitte i et slikt utvalg. Det sier justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) til NRK.

– Vi vet dessverre at for mange politifolk opplever trusler. At det er vanskelig å føle seg trygge på jobb eller hjemme, fordi man jobber med tunge straffesaker, det er ikke greit, sier Mehl.

Mehl er enig med Politiets Fellesforbund om at lovverket er uklart.

– Derfor er det viktig at vi får på plass et utvalg raskt, slik at vi kan finne fram til gode og tilstrekkelige regler for å skjerme identiteten til politifolk når det er behov for det. Vi er nødt til å ta grep, og det gjør vi nå, sier justisministeren.