Hopp til innhold

Plutselig økning i ventetid på hjerteundersøkelser – pasient fikk infarkt

Etter at Oslo universitetssykehus reduserte kapasiteten for oppblokking av blodårer, spratt ventetiden i været. En pasient fikk hjerteinfarkt mens han ventet. Nå innrømmer OUS at infarktet kunne vært avverget.

PCI

Etter at denne PCI-laben ved Ullevål stengte i fjor høst, økte ventelistene for hjerteundersøkelser fra 2 til 12 uker. Gikk utover pasientsikkerheten mener tillitsvalgt.

Foto: OUS

En pasient med planlagt time for hjerteundersøkelse i midten av oktober fikk forskjøvet timen sin til midten av november. I mellomtiden fikk pasienten hjerteinfarkt, noe som mest sannsynlig kunne vært forhindret, ifølge leger NRK har snakket med ved Oslo universitetssykehus.

Fredag 12. oktober fikk ansatte beskjed om at en av de tre PCI-labene ved Ullevål skulle stenge. PCI-behandling er utblokking av trange kransårer, og gjøres blant annet for å hindre hjerteinfarkt.

PCI1

Det er tre PCI-laber på Ullevål, etter at en stengte måtte pasienter med planlagte hjerteundersøkelser vente opptil 12 uker i høst.

Foto: OUS

OUS forklarer stengingen med en forventet økning av pasienter på Rikshospitalet, etter at Feiringklinikken som tidligere tok mange av hjertepasientene, ble lagt ned. Dermed ønsket ledelsen å stenge en lab ved Ullevål og flytte et legeteam til Rikshospitalet.

De ansatte fikk beskjed fredag ettermiddag, laben ble stengt mandag morgen. PCI er en behandlingsmetode der man blokker opp trange partier av hjertets blodårer.

Flere leger NRK har snakket med, mener dette handler om at ledelsen ved Rikshospitalet og Ullevål ikke blir enige om økonomi.

OUS har budsjettert med rundt 4000 PCI-undersøkelser i fjor. Ca 2000 på Rikshospitalet og ca. 2000 på UIlevål. I oktober lå Rikshospitalet an til å ha 50 til 100 undersøkelser under budsjett og Ullevål til å ha ca. 50 til 100 over budsjett. Er det flere undersøkelser enn budsjettet viser, betyr det økte utgifter for avdelingen.

12. november, en måned etter stenging, sendte tillitsvalgt ved Ullevål et brev til Fylkesmannen og varslet om det han mente var uforsvarlig drift fordi ventelistene økte kraftig. Enkelte pasienter kunne ikke vente så lenge, var de faglige rådene fra overleger.

I en e-post til NRK bekrefter OUS at ventetiden gikk opp fra 2 uker til 12 uker på det meste. De hevder likevel driften var forsvarlig.

Innrømmer at hjerteinfarkt kunne vært avverget

Pasienten som fikk hjerteinfarkt etter at timen ble forskjøvet, kunne mest sannsynlig unngått infarktet hvis timen ikke ble forskjøvet, innrømmer ledelsen ved Oslo Universitetssykehus.

– Det er mulig at infarktet kunne vært avverget, innrømmer Otto Smiseth, leder av Hjerte-, lunge- og karklinikken.

Samtidig sier Smiseth at pasienten fikk behandling innenfor fristen selv om den opprinnelige timen ble forskjøvet. Hendelsen er meldt i OUSs interne avvikssystem.

Smi

Leder av Hjerte, lunge og karklinikken, Otto Smiseth sier de stengte en PCI-lab for å utnytte kapasiteten best mulig ved OUS.

Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix

– Det er mulig pasienten burde vært henvist til LHL-klinikken som hadde ledig time, så her burde vi gjort en bedre jobb med logistikken, innrømmer Smiseth.

Fylkesmannen i Oslo og Viken har opprettet tilsynssak etter varselet fra tillitsvalgt ved Ullevål.

I korrespondansen mellom tillitsvalgte og Fylkesmannen kommer det fram at ansatte mener at grunnen til økte ventelister er konflikt på ledernivå mellom Rikshospitalet og Ullevål. Dette skal ha blitt forsøkt løst i to møter med administrerende direktør ved OUS, Bjørn Erikstein, uten løsning.

Ikke økonomi som styrer

To ganger i året har fylkeslegen og ledelsen ved OUS kontraktsmøte. I møte 29. november mente administrerende direktør ved OUS, Bjørn Erikstein at det var forsvarlig drift ved OUS, ifølge møtenotater bekrefter fylkeslegen til NRK.

– Første del av oktober lå man ved Ullevål cirka 100 PCI-behandlinger foran planen. Ved Rikshospitalet lå man cirka 90 PCI etter planen, men samtidig langt over planen for antall TAVI undersøkelser, sier Smitseth.

PCI-behandling er utblokking av trange kransårer. TAVI er en langt mer ressurskrevende behandling. Ved TAVI setter man inn hjerteklaff via plastrør fra lysken, og gjøres i stedet for åpen hjertekirurgi.

Smiseth sier hvilken behandling man velger, ikke bør styres av økonomi.

– TAVI er livreddende behandling og vi valgte i 2018 å øke antallet TAVI betydelig både ved Ullevål og Rikshospitalet selv om kostnadene ble store. Dette medførte krav om best mulig ressursutnyttelse innen andre områder, inklusive innen PCI, sier Smiseth.

Tillitsvalgte sier i varselet at stenging handler om uenighet om økonomi mellom to avdelinger, stemmer det?

– Nei, det stemmer ikke, sier Smiseth.

– Det vil alltid være økonomi når de tenker pasientbehandling, men ved TAVI-behandling som er livreddende, tenker vi alltid pasient først, sier Smiseth.

AKTUELT NÅ