I 2025 skal bruken av plastposer reduseres med 70 prosent

Det såkalte plastpose-direktivet er nå vedtatt i EU.

Det sier bestemt at i løpet av 2025 skal alle EU-borgere bruke maksimalt 40 plastposer per år.

Om direktivet blir til en forordning, så vil det antagelig gjelde i Norge også.

– Det betyr at norske myndigheter ikke vil ha mulighet til å tilpasse ordningen, men må følge den slik den er, sier daglig leder i Handelens miljøfond, Cecilie Lind.

Og sannsynligheten for at direktivet blir en forordning, den er stor.

Det var Nettavisen som omtalte saken først.

Maks 40

Men så må også norske myndigheter avgjøre om forordningen er EØS-relevant eller ikke, ettersom Norge ikke er medlem i EU.

– Når det kommer nye EU-regler så må norske myndigheter avgjøre om det er EØS-relevant eller ikke. Så lenge jeg har jobbet med dette, tror jeg nesten alt om klima og miljø har blitt regnet som EØS-relevant, sier Lind.

Da blir maksgrensen på 40 poser også gjeldende i Norge.

Ikke pose-politi

Det blir returselskapene for emballasje som må rapportere tallene til norske myndigheter – blant dem Handelens miljøfond.

– Det er altså ikke dagligvarekjedene som får ansvaret for å holde tellingen på antall poser solgt.

Nordmenn brukte i 2022 drøyt 135 plastposer hver.

Om vi skal ned til 40 poser, må hver enkelt av oss redusere bruken med nesten 70 prosent på to år.

– Det blir ikke noe pose-politi som sporer hvor mange poser du har kjøpt, forsikrer Lind.

Hun legger samtidig til at om du er i en familie på fire personer, så kan familien i sin helhet kjøpe 160 plastposer i året.

40 poser per person, uansett alder.

– Jeg er litt skeptisk

Geir Pollestad (Senterpartiet), medlem av finanskomiteen på Stortinget, er ikke overbevist om at et plastpose-direktiv er veien å gå.

– Jeg er litt skeptisk. Vi er positive til å redusere plastbruken, men vi har et system i Norge hvor de fleste plastposer blir brukt igjen – for eksempel til søppelposer.

Pollestad sier han derfor ikke ser de helt store negative konsekvensene ved bruk av posene.

Samtidig er han positiv til mer bruk av handlenett.

– Men da er det jo en forutsetning at de brukes mange nok ganger. Jeg tror ikke alle er like flinke til å ha med seg handlenettene på butikken, sier Pollestad.

Tall fra Handelens miljøfond viser at du må bruke et handlenett i nylon eller polyester åtte ganger for at det skal være hensiktsmessig for klimaet. Et handlenett i bomull må brukes 68 ganger.

– Av alle de store og små problemene vi har, er da en begrensning på antall plastposer per år det rette stedet å starte?, undrer Pollestad.

Handlenett i polyester

Det beste for miljøet, ifølge Handelens miljøfond sine utregninger, er å bruke handlenett i polyester eller nylon.

Under kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019 var det flere politiske partier som fridde til folk med blant annet nettopp handlenett.

Under er bilder med effekter fra Venstre, MDG, Senterpartiet og SV:

Tynne avfallsposer

Og til dem som bruker plastposene som søppelposer, sier Lind at avfallsposer kjøpt på butikken er betraktelig bedre for klimaet.

– De avfallsposene man kjøper på butikken er så tynne at mengden plast går vesentlig ned.

På spørsmål om hvordan de nye reglene vil bli tatt imot, svarer Lind at hun tror mottagelsen blir blandet.

– Det vil nok variere litt. Men vi opplever at det er mange som er opptatt av plastproblematikk og at vi må redusere bruken av plast.

Lind sier hun vet det tar tid å innarbeide nye vaner, men at hun tror at man etter noen måneder har handlenett nok til å ha et liggende i bilen, i gangen, i veska eller sekken.