NRK Meny
Normal

Nesten hver måned omkom en norsk pilot under den kalde krigen

161 norske jagerflypiloter døde ute på oppdrag i årene mellom 1950 og 1972. Nå ønsker de som mistet sine kjære og andre som var flygere på den tiden et minnesmerke over de falne.

161 norske jagerflypiloter døde ute på oppdrag i årene mellom 1950 og 1972. Nå ønsker de som mistet sine kjære og andre som var flygere på den tiden et minnesmerke over de falne.

Se video: Fettrene Bjørn Bergesen og Jofred Nesje ser ut over havet der onkelen deres forsvant for over femti år siden.

Den kalde krigen krevde sine ofre, også her i Norge. Norske jagerflypiloter utførte både farlige oppdrag og ekstreme øvelser. Mellom 1950 og 1972 omkom 161 piloter i ulykker den gangen stormaktene delte verden i to.

Under den kalde krigen lå Norge i frontlinjen og gjennom 50- og 60-tallet ble Forsvaret kraftig rustet opp.

Luftforsvaret fikk en sentral rolle. De skulle drive overvåking og etterretning, men også trene på krig. Norske jagerflygere kunne være de første som ville møte et sovjetisk angrep mot vesten.

Jagerflypilotene utførte ekstreme øvelser. Ofte endte det med ulykker og tapene ble høye. Mellom 1950 og 1972 omkom 161 norske piloter.

Fant onkelens vrak

Fettrene Bjørn Bergesen og Jofred Nesje mistet onkelen sin den 3. februar 1961. Sammen med fire andre jagerfly var 21 år gamle Reidar Nesje fra Gjøvik på øvelse i området utenfor Karmøy i Rogaland.

52 år senere, i fjor høst, ville familien på nytt forsøke å finne ham. Ett søk ble planlagt i det samme området.

Minnestund pilot

Familien til den unge piloten fikk holde en minnstund der vrakter ble funnet.

Foto: NRK

– Da stilte forsvaret opp og lette med sitt utstyr. De fant rester av turbinen, noen hjul og fallskjermen, forteller Bjørn Beregsen.

Om bord på et av Forsvarets fartøy, like i nærheten av flyvraket, holdt familien sin egen minneseremoni.

– Vi satte veldig pris på det og presten i fra Sjøforsvaret holdt en enkel seremoni. Vi følte at det var en god avslutning på historen for vår del, sier han.

– En tøff tid

Tore Fjelstad og Tore Hultgren ser på bilder av døde kamerater. Begge var med som jagerflypiloter gjennom deler av 50- og 60-tallet da forholdet mellom øst og vest var på frysepunktet.

– Det var en tøff tid og mye beredskap, sier Fjelstad.

De to unge pilotene fikk raskt merke at den kalde krigen krevde sine ofre. Det var Luftforsvarets jagerflyskvadroner som betalte den høyeste prisen.

– Vi satte oss ikke ned og gråt når det skjedde en ulykke. Da møttes vi i messa, vi satte oss ned og tok en stille øl sammen og så mintes vi alt det gode vi hadde hatt sammen, forteller Hultgren.

Sa først nei til minnesmerke

Tore Hultgren

Tore Hultgren syns det er stor forskjell på den oppmerksomheten falne får i dag og den man fikk for noen tiår tilbake.

Foto: NRK

Det er lenge siden, de fleste har glemt jagerflypilotene som døde. Likevel har både pårørende og tidligere kollegaer foreslått at Luftforsvaret skal reise et minnesmerke over de falne fra den kalde krigen. Svaret de fikk var nei.

Tore Hultgren sier han blir opprørt over dette.

– Det er mangel på respekt. De fleste andre nasjoner jeg kjenner til har slike minnes merker over dem som har gått bort i tjeneste for sitt land, men ikke Norge.

Farlige oppdrag

Ved Luftkrigsskolen i Trondheim har de gransket Luftforsvarets innsats gjennom den kalde krigen og de mange ulykkene. Det finnes lister over dem som omkom, men Luftforsvaret vil ikke frigi disse listene. Fortsatt er det opplysninger som skal hemmeligholdes.

Flyulykke

Nå skal de som døde i ulykkene få et minnesmerke.

Foto: ARKIV

– Når det er lite fokus på dette i ettertid, så skyldes nok det at mange av disse ulykkene skjedde under litt spesielle forhold. Det ble en hendelse der og da og så ble det fortrengt, sier historiker Svein Duvsete som nå jobber som flyger i SAS.

Havarirapporter og dokumenter er blitt gjennomgått. Ved enkelte flyavdelinger skjedde dødsulykker i altfor stort omfang.

– Den ene årsaken er at det var unge folk som ikke hadde kompetente nok ledere. Det andre er at flyvningene var tøffe og at oppdraget var viktigere enn sikkerheten, sier Duvsete.

Minnebauta likevel

Det er nå klart at Luftforsvaret skal reise en minnebauta, men det er usikkert om navnene på de omkomne da vil bli offentliggjort.

I dag er det stort sett bare familiene som husker de 161 norske jagerflypilotene som døde mellom 1950 og 1972. Det var fred i Norge, men pilotene kjempet i den kalde krigen mellom stormaktene. Den krevde sine ofre, også her i Norge.


Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger