PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Folkeopplysningen på NRK, med tittelen: «Make Lillestrøm great again». I innslaget viste programleder Andreas Wahl hvordan NRK prøvde å manipulere skolevalget ved Lillestrøm videregående skole gjennom å infiltrere elevenes sosiale nettverk.
Klager er Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), som klager på vegne av og med samtykke fra de politiske ungdomspartiene som stilte med liste i skolevalget.
LNU mener det var i strid med god presseskikk å forsøke å manipulere skolevalget, og anfører brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 1.5, 3.2, 3.3 og 3.10. Klager mener det var et demokratisk overtramp å blande seg inn i et valg slik NRK gjorde, stikk i strid med plikten pressen har til å påpeke og avsløre forsømmelser og overgrep fra myndigheter og institusjoner. Klager anfører at manipulasjonen har påvirket velgere i et valgår, og kunne hatt konsekvenser for valgutfallet.
Videre mener klager at NRKs spredning av falske nyheter bryter med plikten til å gi korrekte opplysninger, og at det var uetisk å benytte de skjulte metodene i arbeidet med programmet.
NRK avviser brudd på god presseskikk, og mener metodebruken ikke innebar overgrep eller forsømmelser med reelle og negative konsekvenser for dem det gjaldt. NRK viser til at prosjektet etter redaksjonens mening var viktig for å sette søkelys på demokrati i praksis, og fremheve kildekritikk, selvstendig tenkning, deltakelse i offentlig debatt og ytringsfrihet.
Redaksjonen mener det ikke er mulig å svare på om prosjektet fikk konsekvenser for skolevalget eller kommune- og fylkestingvalget. Videre mener NRK at kravet til kontroll av faktiske opplysninger gjelder publiseringer i redaktørstyrte medier, ikke fiktive nyhetssider i sosiale medier.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener det sentrale i den presseetiske vurderingen er knyttet til den journalistiske metoden som ble benyttet i arbeidet med programmet. NRKs spredning av falske nyheter med mål om å påvirke et valg, var problematisk. Vær Varsom-plakatens 3.10 er tydelig på at skjulte metoder og falsk identitet bare kan benyttes i unntakstilfeller, når dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning. Utvalget kan ikke se at programmets journalistiske innhold godtgjorde metodebruken.
PFU vil påpeke at spredning av falske nyheter generelt bør påkalle ekstra varsomhet i redaktørstyrte medier. Utvalget legger avgjørende vekt på at NRK burde tatt med i vurderingen at det ikke var mulig å overskue konsekvensene av valgeksperimentet. Det synes som om NRK så bort fra at mange av elevene manipulasjonen var rettet mot, også hadde stemmerett ved kommunevalget. Det er heller ikke gitt at spredningen av desinformasjon i sosiale medier kunne begrenses til gruppen den var ment for. Således kunne valgeksperimentet blitt en reell inngripen i en demokratisk prosess.
Vær Varsom-plakatens punkt 1.5 beskriver pressens plikt til å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre. I diskusjoner om svake eller utsatte grupper eller enkeltpersoner har PFU ofte sett det i lys av VVP 1.5.
I dette tilfellet ser utvalget det slik at NRKs manipulasjon må vurderes i et demokratisk perspektiv, gitt de mulige konsekvensene for valgutfallet. Manipulasjonen var spesielt rettet mot unge mennesker og førstegangsvelgere. I lys av dette var spredningen av falske nyheter, uansett hvor god hensikten måtte være, uakseptabel og i strid med presseetiske prinsipper som mediene skal verne om.
NRK har brutt god presseskikk på punktene 1.5 og 3.10 i Vær Varsom-plakaten.
Oslo, 27. januar 2021
Anne Weider Aasen, Ellen Ophaug, Frode Hansen, Gunnar Kagge, Nina Fjeldheim, Melissa Jocelyn Lesamana.
DISSENS:
Et mindretall mener at programmet er presseetisk akseptabelt, ut fra at det på en kraftfull måte setter søkelyset på sårbarheten i det norske demokratiet. Pressen skal i utgangspunktet ikke bruke manipulerende metoder, men i dette tilfellet kan det gjøres unntak. Med dette programmet demonstrerer NRK på en særdeles effektiv måte hvordan digitale medier kan brukes til å utfordre og true demokratiske prosesser. En rapportering om hvordan dette allerede skjer i andre land, ville neppe hatt samme gjennomslag. Programskaperne har også vært grundige i å debriefe ungdommene som ble utsatt for manipulasjonen. Denne prosessen i etterkant er avgjørende for at mindretallet anser metodebruken for å være presseetisk akseptabel.
Oslo, 27. januar 2021
Øyvind Kvalnes