– Petroleumstilsynet står ikke på vår liste. De har hatt en policy om at de ikke politianmelder, sier Hans Tore Høviskeland, som leder miljøkrimenheten i Økokrim.
Brannfakkelen kommer etter NRK.nos sak som viste hvordan en avfallesbedrift tømmer innholdet i tanken rett i sjøen. Etter å ha fått tips fra en annen aktør i bransjen, dro Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) på tilsyn til bedriften Vakumentreprenøren på Nordmøre. Der avdekket de en rekke ulovlige forhold, blant annet utslipp til sjø, ulovlig håndtering av farlig avfall og utføring av tankrens uten tillatelse.
PREVENTIV EFFEKT: Leder for miljøenheten i Økokrim, Hans Tore Høviskeland, skulle gjerne sett flere initiativ fra Petroleumstilsynet. – Det har en preventiv effekt å vise at kriminalitet straffer seg, mener han.
Foto: Hommedal, Marit / NTB scanpix
Klif sier avfallsbransjen nå er i kikkerten som en bransje hvor man frykter omfanget av miljøkriminalitet kan være stort.
– Viktig at kriminalitet får konsekvenser
Tallene fra 2007 til 2009 viser at de fleste miljøkrimsaker etterforskes fordi politiet selv velger å gå inn i dem. Deretter er det kommunene og organisasjoner som står bak de fleste anmeldelsene.
– Jeg synes Petroleumstilsynet burde anmelde flere saker. I tilfeller hvor det bevisst er begått straffbare handlinger, er det viktig at det blir etterforsket og at de ansvarlige må stå til rette. Folk må se at straffbare handlinger får konsekvenser, sier Høviskeland til NRK.no.
Han mener det er særlig viktig i miljøkrimsaker.
– Høyesterett har flere ganger uttalt at det har en særlig preventiv virkning at det medfører straff at man bryter denne lovgivningen. Å politianmelde er noe alle andre tilsynsmyndigheter gjør, legger han til.
Bellona: – Ukultur og tette bånd
Også Bellona-leder Frederic Hauge irriterer seg over at ikke Petroleumstilsynet er tøffere mot synderne i oljebransjen.
– Mangelen på anmeldelser representerer en ukultur, og den omfattende bruken av dispensasjoner bidrar til at det kan oppstå miljøkriminalitet, mener Hauge.
Han mener det er altfor tette bånd mellom Petroleumstilsynet og industrien de skal føre tilsyn med. Petroleumstilsynet sprang i sin tid ut fra Oljedirektoratet, og de deler fortsatt adresse i Stavanger.
– Vi ser at mange vandrer mellom Petroleumstilsynet, Oljedirektoratet og oljeselskapene. Da oppstår personlige bindinger som gjør det vanskelig å anmelde. Så lenge det ikke blir tatt et politisk oppgjør med dette, vil ukulturen fortatt eksistere. Både denne «anmeldelsesallergien» og dispensasjonskulturen er svært uheldig, sier Hauge.
Petroleumstilsynet ønsker ikke å kommentere det spesifikke utspillet fra Økokrim, men har etter forespørselen fra NRK.no sendt ut et notat hvor de beskriver sin holdning til anmeldelser. Der står det at Petroleumstilsynet vil politianmelde tilfeller hvor det «bevisst er begått straffbare handlinger», men:
«Ptil bruker de virkemidlene vi mener er mest hensiktsmessige for å løse denne oppgaven. Politianmeldelse er ett av virkemidlene tilsynet har til rådighet, vi har i de fleste tilfeller valgt å ikke politianmelde, fordi vi har kunnet oppnå ønsket resultat på andre måter», heter det i notatet sendt ut av informasjonssjef Inger Adna.
Det understrekes også at tilsynet ikke har noe uttalt mål om å straffe næringen, men se til at det drives i tråd med lovverket. I den grad anmeldelse er nødvendig, føler man at politiet er sitt ansvar mer enn bevisst.
«Vi opplever at politiet ser på saker når det trengs og at de ikke nøler med å etterforske dersom det er nødvendig», står det videre.
TETTE BÅND: Det er for tette bånd mellom aktørene i bransjen, mener Bellona-leder Fredric Hauge.
Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX
– Hadde forventet mer
Men også de andre tilsynsmyndighetene er forsiktige med å anmelde. Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fylkesmennene står for bare tre prosent hver.
– At Klif ikke anmelder mer er ikke så rart, for de håndterer de store, kompliserte og prinsippielle sakene. Men Fylkesmennene hadde vi forventet mer av, sier Høviskeland.
Frantz Nielsen i Klif sier at både de og Fylkesmennene har et mål om å levere flere anmeldelser.
– Fylkesmennene kvier seg nok av ressurshensyn. Det følger med mye saksbehandling, særlig om det blir rettssak. Enkelte kan også synes det er ubehagelig å straffe virksomheter i eget fylke; det kan bli litt nært, sier Nielsen.
