Stine Andreasen, lege ved Kvinneklinikken på Haukeland universitetssykehus har undersøkt alle fødselsskadesaker fra 1994 til 2008 som har fått medhold av Norsk pasientskadeerstatning for feilbehandling (NPE). I 93 prosent av tilfellene skyldes skadene en personlig svikt. Jordmor eller fødselslege har gjort feil.
– Vi ble overrasket over hvor stor andel var ren personsvikt, fordi mange andre undersøkelser har vist at det ofte er systemsvikt som er årsaken. Og det er også der fokuset har vært, sier Andreasen.
Fikk store skader under fødselen
Elin J. Landahl ankommer nærskolen hvor datteren Sofie går i førsteklasse.
– Her er det ingen barn. Vet du hva, de står der ute. Øver til 17. mai, sier hun etter å ha funnet et tomt klasserom.
Hun ser på barna ute i skolegården. Sofie skal bære dusken.
På nærskolen i klasse 1 B har Sofie funnet sin plass. Hun bruker smilet og øynene for alt de er verdt. Hun er til stede mentalt, men kroppen vil ikke lystre.
Syvåringen har en alvorlig form for cerebral parese. Under fødselen fikk Sofie store skader.
– Jeg tror vi har greid å ikke være bitre på det som skjedde. Det vil ikke forandre Sofie og det vil heller ikke gjøre det bedre for oss å bruke energi på ting vi ikke kan gjøre noe med, forteller Langedahl.
Artikkelen fortstter under bildet
Elin Langedahl med datteren Sofie. Syv år gamle Sofie har alvorlig cerebral parese som følge av at hun fikk store skader under fødselen.
– Legene tolket ikke CTG-registreringene korrekt
Da hun ble lagt inn på sykehuset med vannavgang, hadde hun per definisjon ikke en vanlig fødsel. Elin hadde feber, og fikk ekstra oppfølging. Det var lege til stede under hele fødselen.
Likevel ble fødselen dramatisk. Det oppsto en akutt situasjon. For å få barnet ut ble tang og vakuum brukt gjentatte ganger, og til slutt måtte jordmødre legge seg oppå magen hennes for å få sofie ut fort nok.
– Jeg husker jeg spurte «hvordan går det med henne?». Da svarte den ene legen «hjertet slår». Det var det eneste av de vitale funksjonene som virket. Det viste seg at hun hadde utviklet surstoffmangel, asfyksi under fødselen fordi legene ikke hadde tolket CTG-registreringene korrekt.
Svikt i fosterovervåkingen
CTG (cardiotokografi) er en elektronisk overvåkning. Ved hjelp av overvåkningen kan man kartlegge barnets hjerteslag og hvor ofte riene kommer. Denne testen kan også gi et godt bilde av hvordan barnet har det, og hva slags ressurser det har til å takle fødselen.
Men ikke alle fødselshjelpere leser av riktig. 60 000 barn fødes hvert år. I løpet av ett år søker 100 personer om erstatning for feilbehandling ved fødsel.
Stine Andreasen forteller at svikten i all hovedsak har dreid seg om fosterovervåkning.
– Enten manglende overvåkning eller feiltolkning av overvåkningen. Det var feil diagnostisering av fødselsskader, og det var kommunikasjonssvikt og manglende tilkalling av mer kompetent personale, sier hun.
Fikk beskjed at sykehuset hadde gjort flere feil
For Elin J. Langedahl har det vært vanskelig å akseptere at Sofie ikke er som andre barn.
– Vi så at hun ikke er som andre barn, men så har man jo et håp om at det kanskje blir bedre, sier hun.
Etter hvert sank realiteten inn. Først da familien søkte erstatning fikk de beskjed om at sykehuset hadde gjort en rekke feil. Sofie skulle ha vært forløst med et hastekeisersnitt mye tidligere.
Artikkelen fortsetter under bildet
Lege ved Kvinneklinikken på Haukeland universitetssykehus, Stine Andreasen, har undersøkt alle fødselsskadesaker fra 1994 til 2008 som har fått medhold av NPE for feilbehandling. Hun er overrasket over hvor stor andel skyldes personsvikt.
– De så ikke det før vi meldte det inn, og før en ekstern sakkyndig sa at her er det gjort en rekke grove feil. Det er klart at hvis ikke leger, jordmødre og helsepersonell selv ser at de har gjort en feil, så blir det også vanskelig for dem å si: «hva kunne vi gjort bedre?», sier Elin J. Langedahl.
Vil ha nasjonal gjennomgang
Stine Andreasen anbefaler en nasjonal gjennomgang av fødselskadesakene for å lære. For kanskje kan antall saker halveres i fremtiden. I tillegg mener hun at det bør innføres systematisk trening av helsepersonell.
– Det bør komme retningslinjer fra departementsnivå som sier noe om hvor ofte trening og eksaminering skal foregå, og hvilken form for trening som skal gjøres. Det vi tenker på som viktigst, det er trening på tvers av faggruppen, altså jordmor og lege i samarbeid. I tillegg at det skal være trening på fosterovervåkning, samt på akutte situasjoner som kan oppstå under fødsel, sier hun.
I en kort kommentar stiller helse- og omsorgsministeren seg positiv til å innføre nye retningslinjer.
– Jeg innførte de kvalitetskravene som fagmiljøene anbefalte i 2010, men hvis vi kan forbedre retningslinjene og få enda bedre regelverk, så skal vi selvfølgelig også gjøre det, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen til NRK.
