Derfor kan pensjonsstriden føre til storstreik

Tirsdag vedtok LOs representantskap at de går inn i hovedforhandlingene med krav om tariffestede pensjonsordninger i privat sektor.

Men frontene er steile. NHO nekter nemlig å snakke om pensjon.

– Vårt standpunkt er krystallklart. Vi ønsker ikke en diskusjon om tariffesting av pensjonsordningene. Vi mener at tariffesting av pensjon ikke skal skje i lønnsoppgjøret, sier NHOs arbeidslivsdirektør Svein Oppegaard.

– Hvis det blir slik at med det samme vi sier «pensjon», så sier de «nei», da har du brudd i forhandlingene på ett sekund, da, svarer Fellesforbundets leder Arve Bakke.

– Sånn som kortene ligger nå, så er det åpenbart en fare for konflikt rundt pensjon, sier leder av forskningsstiftelsen Fafo, Jon Hippe.

Striden fra 50-tallet

En lignende situasjon har man ikke sett siden slutten av 50-tallet, påpeker Hippe.

Den gang ble resultatet tariffavtalefestet pensjon som det ble enighet om i 1961.

Under tariffrevisjonen i 1958 reiste Landsorganisasjonen i Norge (LO) krav om en pensjonsordning for arbeidstakere overfor Norsk Arbeidsgiverforening (NAF, nå NHO).

Pensjonsordningen trådte i kraft 1. januar 1962 og skulle tas opp til revisjon etter utløpet av de fem første årene. På det tidspunkt var folketrygden et faktum, og avtalen ble derfor sagt opp med virkning fra 1. januar 1967.

Trodde folketrygden ville dekke mer

Nå du som arbeidstaker går av med pensjon, får du en samlet pensjon fra folketrygden (staten) og tjenestepensjon (arbeidsgiver).

I 1967 trodde man at folketrygden ville dekke 2/3 av lønnen. Nå ser man at den kun vil dekke omtrent halvparten av lønnen.

Og dermed blir det du får i tjenestepensjon langt viktigere.

– Det vi har sett det siste tiåret, er at ambisjonsnivået i folketrygden er blitt lavere enn man trodde den gangen, og derfor ser man at det må komme noe i tillegg, og det er tjenestepensjoner. Og da er vi tilbake til 50- og 60-tallet, forklarer Hippe.

– Hvorfor er NHO så skeptiske til å snakke om pensjon?

– Det handler om lange tradisjoner. Pensjonsordningen har vært utenfor tariffavtalen i privat sektor i flere tiår. Og tradisjonelt har man tenkt på disse ytelsesbaserte ordningene, hvor kostnadene har steget mye de senere årene, og der kostnadene har vært uforutsigbare for arbeidsgiver, sier Hippe.

– Handler om innflytelse over milliarder

NHO frykter at tariffesting av pensjonen vil føre dramatisk økte kostnader for bedriftene, øke forskjellene mellom organiserte og uorganiserte arbeidstakere og svekket konkurranseevne.

– Husk at det er snakk om store penger her. Det er hundrevis av milliarder kroner allerede bygget opp av privat pensjonskapital i Norge, og det skal bygges opp ytterligere hundrevis av milliarder i årene som kommer. Det handler om innflytelse over disse pengene, forklarer han.

– Så hvor ligger muligheten til løsning?

– Det er grunn til å tro at LO vil åpne for å bruke innskuddslignende spareordninger, hvor arbeidstakerne tar større risiko, og kostnadene er mer forutsigbare for arbeidsgiver, slik at det er lettere å bli enige om å avtalefeste pensjonen, mener Hippe.

Pensjonsspørsmålet kan også løse lønnsoppgjøret, tror Hippe.

– I den grad man kan bli enige på pensjonssiden, så vil det også være lettere for NHO å få et moderat oppgjør i havn, sier Hippe.

– Mange har minimumsordning

Pensjonsekspert Alexandra Plahte er ikke overrasket over at pensjon seiler opp som et hett tema i lønnsforhandlingene.

– Det er liten tvil om at pensjonsreformen og innføring av levealdersjusteringen medfører at særlig de yngre må basere seg på å jobbe adskillig lengre for å få tilnærmet samme årlige pensjon som den eldre generasjonen. De fleste vil nok være avhengig av annen sparing enn alderspensjonen de får gjennom folketrygden, sier hun.

Plathe påpeker at selv om så godt som alle har rett til tjenestepensjon gjennom sitt arbeidsforhold, må mange nøye seg med lovens minimumsordning «som unektelig ikke gir veldig høy alderspensjon».

– Det er også klart at alle endringsprosessene med overgang fra ytelsesordning til innskuddsordninger – der risikoen overføres fra arbeidsgiver og pensjonsleverandør til arbeidstakerne – også har medført økt bevissthet om pensjon som en verdifull del av de totale lønnsgodene, påpeker hun.

Seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret sier pensjonssystemet er under press, både i offentlig og privat sektor.

– Pensjon frontes høyt fordi tjenestepensjonene er kommet under veldig sterkt press i løpet av de senere årene. Veldig mange tjenestepensjonsordninger er blitt lagt om eller er i ferd med å bli lagt om, og arbeidstakerne ønsker en hånd på rattet, forklarer Røed.

Tror ikke på streik

Åsmund Arup Seip ved forskningsstiftelsen FAFO tror ikke Fellesforbundet vil streike, men sier at man ikke skal se bort ifra at det vil tilspisse seg i lønnsforhandlingene.

Dersom NHO holder fast på at de ikke vil diskutere pensjon, mener Seip at én av to ting vil skje:

– Enten kan man få konflikt, og en streik hvor forbundene forsøker å presse igjennom en avtale. Det andre alternativet er at man får en avtale, men uten at pensjon er del av avtalen. Vi kan tenke oss en mellomløsning, der man ikke blir enige om noe konkret, men for eksempel om å samarbeide og diskutere pensjonsspørsmålet et par eller fire år frem ti tid, sier Seip.

Knut Røed ved Frischsenteret i Oslo heller mot det siste.

– Hvis jeg skulle tippe, vil jeg tro at man kommer fram til noen prosedyrer for hvordan man har tenkt til å snakke om dette framover, sier Røed.