Dette står på spill om pensjonene

Pensjoner er kompliserte. Klokka 12 fredag starter det siste planlagte forhandlingsmøtet om de offentlige tjenestepensjonene.

Alt har vært komplisert og vanskelig i pensjonsforhandlingene for 800.000 ansatte i staten, sykehusene og kommunene, som har pågått i tre uker.

Arbeidsgivere og arbeidstakere har satt frist for en løsning til i dag for å bli enige.

Men selv om de ikke er ferdige med alt, håper de å komme i mål. Det sier Unio-leder Ragnhild Lied, som leder politi, sykepleiere og lærere i kampen om pensjonen.

– Det er fordi vi har konstruktive dialoger med motparten, der vi har mulighet til å snakke om de vanskelige tingene. Det er det beste grunnlaget for å kunne komme frem til et resultat, sier Lied.

Unio-lederen, som sitter i forhandlingene, kan ikke si så mye om hva som skjer bak lukkede dører. Veien frem til et nytt pensjonssystem har vært lang.

• LES OGSÅ: Akademikerne: 25-åringer med lange studier kan bli pensjonstapere

Offentlig gullpensjon virker ikke lenger

• Det har gått ni år med diverse forsøk for å komme frem til en ny offentlig tjenestepensjon. Siste forsøk strandet for to år siden.
• Etter endringene i folketrygden i 2011 haster det stadig mer å få på plass et nytt system.
• For den tidligere «gullpensjonen», som garanterte to tredeler av sluttlønnen, blir stadig dårligere for yngre arbeidstakere. Årsaken er levealderjusteringen.
• Den nye, offentlige tjenestepensjonen for landets lærere, sykepleiere, tollere og til sammen 800.000 ansatte i stat, kommune og i helseforetakene skal være på plass i løpet av dagen.
• I hvert fall dersom partene holder sin selvpålagte frist om å bli enige i løpet av

Alt er i spill, og ingenting er klart før alle elementene er på plass, sier flere kilder til NRK. Torsdag da denne artikkelen ble laget, var det ikke klart hva slags opptjeningssatser til pensjonen som skal gjelde.

Dette ligger på forhandlingsbordet:

Arbeidsgruppen, som består av arbeidsgivere og arbeidstakere, legger til grunn at det skal innføres en påslagsmodell for alderspensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene.

Påslagsordningen skal utformes med utgangspunkt i at:

• Alle år i jobb skal gi pensjonsopptjening
• Tjenestepensjonen skal beregnes uavhengig av folketrygden
• Pensjonsopptjeningen skal være kjønns- og aldersnøytral
• Det skal være en ‘grunnsats’ for opptjening av alderspensjon i intervallet 0–12 G og en ‘tilleggssats’ for opptjening i intervallet 7,1–12 G
• Den enkelte arbeidstakers pensjonsopptjening samles i en beholdning som i opptjeningsperioden skal reguleres med lønnsveksten i samfunnet
• Alderspensjonen skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år og kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet
• Ved uttak av alderspensjon beregnes årlig alderspensjon ved at pensjonsbeholdningen divideres med folketrygdens delingstall
• Utbetalingen skal være livsvarig

Opptjeningssatsene – grunnsats og tilleggssats – skal avtales i fase 2.

• Påslagsordningen vil blant annet gjøre at verdien av de opptjente pensjonsrettighetene blir uavhengig av den framtidige yrkeskarrieren, og det gir mer pensjonsuttelling å fortsette i arbeid.
• Unge får dermed bedre muligheter til å kompensere for virkningene av levealdersjustering.

Neppe i mål med alt fredag

Etter det NRK erfarer går det stadig fremover i forhandlingene.

Men de kommer neppe helt i mål med alle elementene i en ny, offentlig tjenestepensjon i dag heller.

• Vanskelige saker som særaldersgrenser for sykepleiere og politi og situasjonen for uføre kan skyves på i tid.
• For selv om det er enighet om å endre pensjonene, kreves mange og store endringer, i forhold til dagens system.
• Regjeringen og arbeidsgiverne holder fast på arbeidslinja, som innebærer at flest mulig jobber lengre når levealderen øker.
• Og hvor høy arbeidsgiverbetalingen skal bli, er til debatt helt til det siste.
• Garantitillegg for 60-åringene er også et punkt det tautrekkes om.

– God prosess

Arbeidstakerne sier også at hullene som hindrer tidligpensjon må tettes.

Et krav om betinget tidligpensjon kan sikre at de ikke taper for mye penger.

Mette Nord leder Fagforbundet. Uten ja fra henne blir det ingen avtale:

– Vi har ett forhandlingsmøte igjen. Det er en god prosess. Jeg er optimist til at vi skal finne en løsning på fredag som sikrer at vi får en fortsatt god offentlig tjenestepensjon, sier hun.

Nord sier til NRK at alle elementene som forbundet har fremmet fortsatt er med i forhandlingene.

Med ny skjematisk aldersopptjening av pensjonen er det skjematisk slik at den som tjener best og jobber lengst også får mest.

For de ansatte i Fagforbundet, Unio og YS er det viktig å sikre de som trenger å gå av med pensjon tidlig.

• LES OGSÅ: Akademikerne: 25-åringer med lange studier kan bli pensjonstapere