Pengetrykkingen fortsetter i eurosonen

Den europeiske sentralbanken ESB fortsetter med sine massive vitamininnsprøytinger i markedet, fremgår det av dagens pressemelding.

Samtidig endres ikke rentene etter torsdagens rentemøte.

På forhånd var det knyttet mest spenning til om «pengetrykkingen» til ESB ville fortsette i samme storstilte skala som tidligere.

Disse støttekjøpene av verdipapirer i markedet, har bidratt til børsfesten de siste årene – fordi penger i realiteten er svært tilgjengelige og billige.

• – Hvis dette skal fortsette et par år til, er det for godt til å være sant

Frykten er boblesprekk

Sentralbanken gjør dette for å skape mer økonomisk vekst. Men kritikerne frykter at ESB da samtidig kan bidra til å skape økonomiske bobler som en dag vil eksplodere – for eksempel i form av et gedigent børskrakk.

Og sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets er inne på det samme.

– Stadig flere innser at disse ekstraordinært lave rentene, kombinert med støttekjøp, gir skadelige effekter, sier Andreassen til NRK.

Et opplagt eksempel er at de voldsomme stimulansene sementerer næringsstrukturen, påpeker Andreassen.

– Når penger er gratis, fører det til at bedrifter som skulle vært konkurs, ikke går konkurs, sier sjeføkonomen.

– ESB selv skjønner at de ikke kan holde på med dette veldig mye lenger.

Spent høst

Fra og med januar i år er støttekjøpene, kalt kvantitative lettelser, på 30 milliarder euro per måned. Det er en reduksjon fra tidligere, men altså fremdeles astronomisk høyt.

Og torsdag kommer det frem at kjøpene skal opprettholdes frem til september i år – eller så lenge det er behov for det.

«Pengetrykkingen» skal i alle tilfeller fortsette inntil sentralbanken ser at inflasjonen når målet like under 2 prosent.

ESB utelukker ikke heller at støttekjøpene igjen kan økes fremover i tid.

– Det blir veldig spennende hva som skjer deretter. Selv i rådet var det noen som ville trappe ned etter september, sier Andreassen.

• Uendret rente fra Norges Bank

Fortsetter så lenge de vil

Samtidig holdes altså sentralbankens styringsrente uendret på rekordlave null prosent. Dette er helt i tråd med hva analytikerne ventet på forhånd.

Også innskuddsrenten holdes uendret, på minus 0,4 prosent. Dette er renten som bankene får for innskudd i sentralbanken.

Tidligere torsdag ble det også klart at sentralbanken her hjemme heller ikke rører styringsrenten.

Hovedstyret i Norges Bank holder renten uendret på 0,5 prosent. Så lavt har nå renten ligget siden mars 2016.