NRK Meny
Normal

– Fellesskolen finnes bare på papiret

Pengebruken i skolenorge spriker mellom kommunene. Enkelte kommuner bruker 80.000 kroner per elev, hos andre er summen over 230.000.

Skoleelev ved digital tavle

Digitale tavler har gjort sitt inntog på norske skoler, men ved noen skoler er det ikke penger nok til hverken nye tavler, oppdaterte lærebøker eller datamaskiner til elevene.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Kladdebøkene er erstattet med pc, krittavlene med digitale varianter og svømmebassenget er fylt. Det høres urealistisk ut for noen skoler, men for Bykle ungdomsskole i Aust-Agder er det hverdagen.

Her brukes det over 240.000 kroner per elev hvert år, men det er langt unna virkeligheten andre steder.

Mange mil unna, i Nord-Aurdal kommune i Oppland, er summen per elev blant de minste i landet. Her brukes det rundt 90.000 kroner i året per elev, og for rektor Knut Bjørnshagen betyr det at han noen ganger må gjøre ting han ikke ønsker for å få ting til å gå rundt.

– Her har vi 24 pc-er, de må jeg levere til nyttår, fordi jeg har ikke budsjett til å ha dem, sier rektor.

– Utvikler en forskjellsskole

Marienlyst skole i Drammen

Marienlyst skole ligger i Drammen, og er en av kommunene som bruker minst per elev i året. Her er summen 84.782 kroner, men skolen har likevel fått digitale tavler.

Foto: Bo Brekke / NRK

Utdanningsforbundet er redd det voldsomme spriket i pengebruken blant kommunene bidrar til å rive ned felleskolen.

– Disse tallene viser at felleskolen bare gjelder på papiret. Vi er i ferd med å utvikle en forskjellsskole hvor tilbudet til levene er svært ulikt, og ressursbruken variere dramatisk, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal.

Regnstykket fra Utdanningsforbundet tar utgangspunkt i korrigerte brutto driftsutgifter, som deretter deles på antall elever. De har kommet frem til at gjennomsnittelig pengebruk blant de ti kommunene med lavest ressursbruk er omkring 90.000 kroner. For de kommunene med høyest pengebruk er tallet 215.000 kroner.

De understreker at det er ulikheter mellom kommunene rent geografisk som har mye av skylden for at det spriker, men til tross for dette ser forbundet at det også er store sprik mellom sammenlignbare kommuner.

Spriker hos de rike kommunene

Blant annet i de ti kommunene i Norge med høyest inntekter, de såkalte kraftkommunene, er det forskjeller på nesten 112.000 kroner mellom de som bruker mest, og de som bruker minst.

Kraftkommuners pengebruk i skolen

Kommune

Pengebruk per elev i året (2013)

 Bykle

 241.893

 Sirdal

 181.679

 Forsand

 147.004

 Eidfjord

 209.271

Modalen

177.226

Aurland

174.720

Aukra

130.051

Tydal

221.322

Røyrvik

169.518

Hammerfest

137.313

– De betydelige forskjellene i ressursbruk per elev, kan imidlertid ikke bare la seg forklare med naturlige variasjoner i elevsammensetningen. Til det er forskjellene alt for store, skriver Utdanningsforbundet i sin rapport om ulikhetene.

Men ulikheten betyr ikke at elevene lærer mindre hevder kunnskapsministeren.

– Jeg er mest opptatt av at det er ulikheter i hva elevene lærer, men det er ikke automatisk sammenheng mellom hvor mye penger man bruker på skole og hvor mye man lærer, sier Torbjørn Røe Isaksen.

Gode resultater

Torbjørn Røe Isaksen

Torbjørn Røe Isaksen

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

Han understreker at eksempelskolene i Bykle og Nord-Aurdal har ganske like resultater på de nasjonale prøvene, og at begge to ligger rett under gjennomsnittet i Norge. Røe Isaksen mener mye av ansvaret og ligger hos lokaldemokratiet når det gjelder prioritering.

Det er ingen trøst for Utdanningsfordbundets Handal. Han etterlyser handling.

– Det vi trenger er at nasjonale politikere vedtar en regel som sikrer hver skole nok ressurser, og likeverdige ressurser over hele landet. Det er helt ubegripelig at nasjonale politikere sitter og ser på at dette skjer, mens de snakker om å styrke skolen, sier han.

Men Utdanningsforbundets krav blir tilbakevist av kommuneorganisasjonen KS. I dagens Politisk kvarter tok Helge Eide skarpt til motmæle, og påpekte at mindre ressursbruk ikke gir dårlige resultater.

Saken fortsetter under videoen

Politisk kvarter

Se Utdanningsforbundets Ragnhild Lied og KS' Helge Eide debattere pengebruk i skolen. Programleder Bjørn Myklebust.

– Drammen ligger jo på bunn av denne listen, men kommunen er kjent for å være en dyktig skoleeier. De driver kompetansebygging av rektorer og lærere, de er en foregangskommune når det gjelder digital infrastruktur og går i bresjen for fysisk aktivitet i skolen, sa Eide i debatten.

Utdaterte lærebøker

Tilbake på Nord-Aurdal skole sitter elever med bøker hvor innholdet faller ut, og hvor mye av informasjonen er utdatert. Rektor Bjørnshagen skulle gjerne gitt de noe annet, men velger å se positivt på situasjonen.

– Hvis man skal se positivt på det så kan vi jo lære de kildekritikk, men selvsagt ønsker vi å kjøpe inn lærebøker med riktige opplysninger, sier han litt oppgitt.

Kommunene som bruker minst per elev

Kommune

Pengebruk per elev (2013)

Drammen

84.782

Audnedal

87.165

Vikna

88.491

Mandal

89.328

Nedre Eiker

90.195

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger