– Politikerne har forverret situasjonen for pendlere i mange år. De hundrelappene der er bare småtteri, sier Jan Riddervold, leder i paraplyorganisasjonen Norsk pendlerallianse.
125 000 mistet reisefradraget
Han er ikke imponert over at regjeringen foreslår å øke satsen i reisefradraget med seks øre, og peker på at de siste statsbudsjettene har inneholdt dårlig nytt for de rundt 20 lokale pendlerforeningene han representerer.
- Fra og med inntektsåret 2014 ble det innført et øvre tak på 75 000 kilometer på reisefradraget, viser Skattebetalerforeningens oversikt.
- Bunnbeløpet i fradraget økte fra 13 950 til 15 000 kroner i 2014 og videre til 16 000 kroner i 2015.
- I 2016 økte bunnfradraget til 22 000 kroner. Det førte til at om lag 125 000 skattebetalere mistet reisefradraget.
var økt pendlerfradrag ett av punktene som skulle kompensere for
– De bare later som om de vil gjøre det bedre for pendlerne, men det har vært en forverring over lang tid. Dette er ikke i nærheten av å veie opp for det, sier Riddervold.
I fjor regnet Din side ut hvor mye pendlerne tapte på at bunnfradraget økte til 22 000 kroner i 2016:
- Dersom «Siri» fra Tønsberg pendler 206 kilometer fram og tilbake til Oslo 230 dager i året, fikk hun i 2015 et årlig reisefradrag på 14 869 kroner.
- Etter at bunnfradraget økte til 22 000 kroner i 2016, fikk «Siri» et reisefradrag på 12 268 kroner, altså 2601 kroner mindre enn året før.
- Med utgangspunkt i samme regnestykke blir «Siris» reisefradrag 12 978 kroner dersom satsen økes med seks øre neste år, altså 711 høyere enn i år. Samtidig er fradraget 1891 kroner lavere enn i 2015.
- Dersom regjeringen også foreslår å senke inntektsskatten, og dermed også skatten på fradrag, til 24 prosent for å trappe ned til målet på 23 prosent innen 2018, sitter «Siri» igjen med kun 192 kroner mer i 2017 enn i 2016.
Sosiale forskjeller
Reisefradraget har lenge vært under press. Både Scheel-utvalget og Grønn skattekommisjon har foreslått å fjerne det.
Tidligere i år kom en rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI) som konkluderte med at klimagassutslippene går ned, og de sosiale ulikhetene øker, dersom reisefradraget forsvinner fra selvangivelsen.
– Reisefradraget er sosialt utjevnende, fordi vi ser at de med lang reisevei gjennomgående er personer fra distrikter med relativt lav inntekt, sier TØI-forsker Lasse Fridstrøm.
Han mener den foreslåtte økningen fra 1,50 til 1,56 kroner ikke nok til å påvirke verken klimaet eller de sosiale forskjellene. Ifølge Fridstrøm er det ingen ting i pakken regjeringen lanserte fredag som slår ut nevneverdig på noen av delene.
– Generelt er det snakk om veldig små endringer, sier han.
Frp: – Pendlerne er ivaretatt
I løpet av oktober skal Pendleralliansen møte Finanskomiteen for å legge fram sin sak.
– Pendlerne har store utgifter, og noe må gjøres for å bedre situasjonen, krever Riddervold.
Finanspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, understreker at regjeringen også vil redusere årsavgiften og bompengesatsene utenfor de store byene.
– Det er en netto lettelse her på nesten én milliard kroner, så i sum kommer de aller fleste bedre ut enn om vi ikke hadde kompensert de økte drivstoffutgiftene.
– Kan Frp kalle seg bilistenes parti når de som må kjøre langt til jobb har fått mindre fradrag med dere i regjering?
– Ja, i aller høyeste grad. Noe av det viktigste for pendlerne er at det er gode og trygge veier å kjøre på. Vi bygger også ut kollektivtransporten i stor grad. Det er ikke tvil om at bevilgningene til vei har økt kraftig med Frp i regjering, så i sum har vi ivaretatt pendlerne og bilistene i veldig stor grad, svarer Limi.