Stortinget og SMK knallhardt ut mot Skatteetaten

Hva innebærer Skatteetatens krav om kostnader på hjemstedet, og hvilket nivå må kostnadene ligge på, for at en pendlerbolig skal være skattefri?

Det er Stortinget og Skatteetaten uenige om.

Skatteetaten har varslet skattesmell for en rekke stortingsrepresentanter. Men i et svarbrev i dag går Stortinget kraftig i rette med etatens vurderinger og skriver:

• «Tolkningen av begrepet «merkostnader», og rekkevidden av dette, har i beste fall vært uklar».
• «Vi har [ ...] vanskelig for å se at det er grunnlag i loven for et krav om «fulle utgifter til to husholdninger», eller at kostnadene til bolig på hjemstedet må være «markedsmessige»».
• «På denne bakgrunn vil vi hevde at det som følge av uklare regler og mangelfull veiledning fra Skatteetaten, klart foreligger unnskyldelige forhold som tilsier at tilleggsskatt ikke kan ilegges».

– Skatteetaten mener at det gjelder et krav om fulle markedsmessige kostnader på boligen på hjemstedet for å kunne få dekket pendlerboligen skattefritt, sier Kyrre Grimstad, fungerende direktør for Stortingets administrasjon.

Han peker på at Skatteetatens tolkning vil få betydning for mange andre pendlere, ikke bare stortingsrepresentanter.

– Dette har som konsekvens blant annet at hvis man leier ut ett rom i en bolig på hjemstedet, så har man altså ikke fulle markedsmessige kostnader og man vil da få full skattebelastning på pendlerboligen i Oslo, forklarer han.

– Vi har vanskelig for å se at det er dekning i loven for et sånt krav.

Vil lese grundig

Konfrontert med Stortingets innvendinger, er skattedirektør Nina Schanke Funnemark forsiktig i sine uttalelser.

– Vi vil gjerne nå lese grundig det svaret vi har fått og se på innholdet og vurdere de synspunktene som er kommet. Utover det ønsker jeg ikke å kommentere noe mer innhold nå, sier hun til NRK.

Funnemark sier dette om hva Skatteetatens krav om kostnader på hjemstedet innebærer når det gjelder skattlegging av en pendlerbolig.

– Skatteetaten har en forståelse av at vi legger markedsverdi til grunn når vi vurderer hvorvidt det er skattepliktig fordel for de som har fri bolig fra arbeidsgiver.

– Stortinget sier de har blitt for dårlig veiledet av Skatteetaten i disse spørsmålene?

– Også her må vi lese begrunnelsen for hvorfor de sier det. Vi ønsker å behandle alle saker likt og behandle like spørsmål likt.

Skatteetaten har foreløpig bare sendt et varsel om skattekrav til Stortinget. Endelig vedtak er ikke fattet.

Også SMK enig

Statsministerens kontor (SMK) svarte Skatteetaten i dag. I brevet kommer det fram at SMK på noen punkter er uenig i Skatteetatens lovforståelse når det gjelder skattlegging av pendlerboliger.

– SMKs svar handler om hvordan dagens regelverk skal tolkes for alle pendlere. Det handler ikke om hvordan reglene bør være i fremtiden, sier kommunikasjonssjef Anne Kristin Hjukse ved SMK.

– Slik SMK forstår loven, skal politikere verken tjene eller tape på å måtte pendle for å ha verv i regjeringsapparatet. SMK mener Skatteetaten i noen tilfeller tolker loven for strengt, slik at en rekke politikere i realiteten taper penger på å være pendlere, sier hun.

SMK reagerer også på at Skatteetaten i sitt forhåndsvarsel tolker loven strengere enn i den veiledningen etaten tidligere har gitt til SMK og enkeltpolitikere.

– Både SMK og enkeltpolitikere må kunne stole på veiledningen de får fra Skatteetaten. SMK reagerer derfor i svarbrevet på at Skatteetaten har endret sin tolkning, noe som har gjort at pendlersituasjonen kan føre til store og uforutsette skatteutgifter for enkelte politikere, sier Hjukse.

Også juridisk direktør Harald Johannessen i Skatteetaten er forsiktig i sine kommentarer.

– Generelt kan jeg si at vi tilstreber å gi god og grundig veiledning i alle saker. Men det er også sånn at den enkelte plikter å sette seg inn i reglene, sier han til NRK.

– Om vi har gitt god veiledning i denne saken, vil også være å kommentere hvordan vi skal saksbehandle den videre, så det kan jeg ikke gå inn på.

Uenig, men vil betale

Selv om Stortinget argumenterer mot Skatteetatens syn, vil institusjonen likevel betale 1,3 millioner kroner i utestående arbeidsgiveravgift hvis skattemyndighetene står på sitt.

«Når denne saken har fått sin avklaring, vil Stortinget selvfølgelig betale eventuelt utestående skatt og arbeidsgiveravgift,» heter det i svarbrevet.

– Så er det lagt ved et svar på varselet fra fagavdelingen på Stortinget, der vi forklarer hvordan Stortinget har tolket ting og vurdert det slik de har, sier første visepresident Svein Harberg (H) til NRK.

Bakgrunnen for dagens svarbrev fra Stortinget et varsel om skattesmell fra Skatteetaten til en rekke stortingsrepresentanter.

– Fagavdelingen argumenterer selvfølgelig for sitt syn. Men jeg vil ikke kalle det å bestride Skatteetatens konklusjoner, sier Harberg.

Også Statsministerens kontor har mottatt varsel om krav knyttet til arbeidsgiveravgift. Svaret er ventet senere i dag.

– Skandaløst

Også på Stortinget er det ulike oppfatninger om det skarpe svarbrevet. Både Rødt og Fremskrittspartiet er svært kritiske til Stortingets fremgangsmåte.

Frps representant i presidentskapet, Morten Wold, mener det er uklokt at Stortinget gjør seg til aktiv part i striden med Skatteetaten.

Frp har ikke ønsket å sende det brevet som et flertall i presidentskapet har gått inn for og mener flertallets holdning vil kunne bidra til å skade Stortingets omdømme ytterligere.

– Det er svært viktig at Stortinget bidrar til å gjenopprette tilliten både til Stortinget som institusjon og til folkevalgte. Skatt er et forhold mellom Skatteetaten og den enkelte skattyter, sier Wold.

Også Rødt er misfornøyd.

– Det er skandaløst at Stortinget nekter å følge skattemyndighetenes tolkning, slik Rødt lenge har tatt til orde for, og heller fører en aktivistisk kamp for egne interesser, sier partileder Bjørnar Moxnes.

Nå blir det opp til Skatteetaten å vurdere hva som skjer videre i saken.

Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) sier til NRK at Stortinget vil betale for seg «når saken er avgjort».

– Det er nå ryddig å avvente til det endelige resultatet fra Skatteetaten foreligger, og det er ingen tvil om at Stortinget skal gjøre opp for eventuelle skattekrav.

I svarbrevet skriver Stortinget at «dersom Skatteetaten konkluderer
med at Stortinget har gitt uriktige opplysninger om skatt eller arbeidsgiveravgift, ønsker presidentskapet å peke på at Stortingets administrasjon mener de ikke har vært orientert om de tolkninger av skattereglene som Skatteetaten nå gir uttrykk for.»

Det slås videre fast at «Stortingets administrasjon har veiledet stortingsrepresentantene på grunnlag av sin forståelse av reglene».

Krav mot mange profiler

Etter avsløringene om at politikere hadde fått pendlerbolig de ikke hadde krav på – eller at de hadde betalt for lite skatt av fordelen – satte Skatteetaten i gang en bred kontroll av både regjering og storting.

Og i juni kom beskjeden: 28 nåværende og tidligere stortingspolitikere, samt 17 fra regjeringsapparatet, fikk varsel om skattesmell. For enkelte kan det dreie seg om flere hundre tusen kroner.

Kjente politikere som SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes (SV), justisminister Emilie Enger Mehl (Sp), tidligere statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) og kulturminister Anette Trettebergstuen har alle bekreftet at de har fått varsel om ekstra skattekrav.

Flere av dem mener årsaken til skattesmellen er feilaktig veiledning fra Stortinget eller Statsministerens kontor, eller at innrapporteringen fra institusjonene til myndighetene har vært feil.

For enkelte politikere har pendlerboligsakene fått store konsekvenser. KrF-leder og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad, stortingspresident Eva Kristin Hansen (Ap) og arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) har alle gått av det siste året.

Skatteetaten har imidlertid avsluttet Hansens sak, og hun har ikke fått noe skattekrav mot seg.

– Tok ekstra runde

Skattedirektør Nina Schanke Funnemark understreket overfor NRK før svarbrevet var mottatt at det er viktig å behandle storting og regjering likt som andre.

– Når vi behandler saker som dette, er vi opptatt av – som i alle andre saker – at vi skal fastsette riktig skatt og avgift, og at like saker behandles likt, sa hun.

Skatteetaten gjennomfører 13.000 kontroller hvert eneste år. Det skal være likebehandling, men skattedirektøren innrømmer at de tok en ekstra vurdering før de satte i gang akkurat denne kontrollen.

– Dette er saker som får spesielt stor oppmerksomhet, og det er saker som er rettet mot lovgivende og utøvende organer, så det er klart vi hadde en ekstra runde før vi besluttet å gjennomføre kontroll, ifølge Funnemark.