Hadde satt opp galger utenfor Kongressen: Mener opprørerne hadde et tydelig mål

Fem personer døde i angrepet på Kongressen forrige uke. Reuters skriver at det først nå går opp for mange hvor alvorlig utfallet av angrepet kunne ha blitt.

Rundt 8000 Trump-supportere skal ha deltatt i marsjen mot Kongressen. Bygningen ble bevoktet av rundt 1400 politifolk.

Nyhetsbyrået viser til videoer fra angrepet der flere hundre voldelige opprørere presser seg forbi skrekkslagne og blodige politimenn, og kaster en annen politimann over et rekkverk. I en annen video slår mobben en politimann med slagvåpen.

Politimannen Brian Sicknick (42) døde senere av skadene.

Mobben krevde også å få vite hvor lederen i Representantenes hus, demokraten Nancy Pelosi, befant seg. De ropte også at visepresident Mike Pence skulle henges, ifølge flere videoer.

På utsiden av Kongressen hadde opprørere satt opp galger med renneløkker.

Republikaneren Jim McGovern, som var i Kongressen da bygningen ble stormet, sier opprørerne var mer enn bare misfornøyde MAGA-tilhengere.

– Jeg så en gjeng med mennesker som slo på glass og skrek. Da jeg så ansiktene deres slo det meg at dette er mer enn bare demonstranter. Dette var folk som var ute etter å forårsake skade, sier McGovern.

Militærutstyr, strips og rørbomber

Flere titalls personer er pågrepet etter stormingen av Kongressen. Så langt er flere enn 25 personer siktet for innenlands terrorisme, ifølge et referat kongressmannen Jason Crow har lagt ut.

I tillegg pågår det en intens jakt for å identifisere gjerningspersoner i sosiale medier. Ifølge New York Times har FBI mottatt over 40.000 tips fra publikum.

En av de pågrepne er Eric Gavelek Munchel, ifølge New York Times. Han ble pågrepet i Nashville. I den forbindelse ble det også beslaglagt flere våpen, ifølge det amerikanske justisdepartementet.

Munchel hadde på seg militært utstyr under stormingen, og har blitt et bilde på at deler av opprørerne fremstår langt mer målrettede enn de første TV-bildene antydet.

30-åringen hadde plaststrips i hånden, av typen som kan brukes til å binde fast mennesker. Ifølge NBC News skal minst to personer ha blitt pågrepet med slike strips.

Det er tidligere kjent at politiet i Washington D.C. beslagla flere våpen under opptøyene. FBI har utlovet en dusør på over 400.000 kroner for informasjon om hvem som plasserte ut to rørbomber.

Pelosi sa søndag at det er bevis for at opprørerne bestod av en velorganisert gruppe med et tydelig mål.

– Dette målet var å ta mennesker, sier Pelosi i et intervju med 60 Minutes.

FBI oppsøkte høyreekstreme

Det pågår nå en intens diskusjon i USA om den dårlige sikkerheten i forbindelse med pro Trump-demonstrasjonene.

NBC News viser til kilder som sier FBI og politiet i New York skal ha varslet politiet i Kongressen om at det kunne bli voldelige sammenstøt.

TV-kanalen skriver at FBI også oppsøkte flere enn et dusin høyreekstreme som allerede var under etterforskning, for å oppfordre dem til å ikke reise til Washington D.C. i forbindelse med godkjenningen av valgresultatet.

Det er kjent at en digital plakat med teksten «Operation Occupy the Capitol» og datoen 6. januar ble spredt i sosiale medier allerede i desember. Spørsmålet er hvorfor dette ikke tatt på alvor av FBI og Departementet for innenlands sikkerhet.

Steven D'Antuono, som leder FBIs avdeling i Washington D.C., sier til NBC at det ikke forelå noen indikasjoner på angrepsplaner, utover det som vernes av ytringsfriheten.

Trolling vs. reelle planer

De siste dagene har det også begynt å dukke opp nye datoer for mulige aksjoner i internettkanaler som brukes av høyreekstreme. En av disse datoene er innsettelsen av Joe Biden 20. januar.

Ordføreren i Washington D.C. har allerede bedt folk om å holde seg unna byen denne dagen, skriver The Guardian.

Harald Klungtveit er redaktør i Filter Nyheter og forfatter av boka «Nynazister blant oss».

Klungtveit påpeker at det ofte slenges ut nye datoer og mulige angrepsplaner i nettmiljøer der høyreekstreme opererer. Klungtveit påpeker at det er viktig å vurdere hvor mye oppmerksomhet offentliggjøringen av slike datoer og planer skal gis.

– Noe av formålet er jo nettopp å skape frykt og få medieomtale, påpeker Klungtveit.

Samtidig får også politiet og FBI en stor utfordring med å skille «trolling» og reelle planer.

– Det er overveldende å finne ut hvem som er i ferd med å gjøre noe drastisk, når tusenvis av amerikanere snakker om borgerkrig eller å lynsje politikere, og veldig mange har lovlige skytevåpen.

Politisjef ba om hjelp

Stephen Sund, som er sjef for politistyrkene i Kongressen, sier til Washington Post at han var bekymret for de varslede protestene. Han hadde derfor bedt om at nasjonalgarden var i beredskap. Dette skal ha blitt møtt med skepsis av hans overordnede, skriver Washington Post.

Sikkerhetssjefen i Representantenes hus mente det ikke ville se bra ut å erklære en formell krise i forkant av demonstrasjonene. Samtidig skal hans motpart i Senatet ha bedt Sund ta uformell kontakt med bekjent i nasjonalgarden og for å be dem være fremoverlent.

Sund sier han onsdag spurte ytterligere fem ganger om bistand etter hvert som situasjonen utviklet seg. Det skal ha tatt 15 minutter fra aktivistene kom fram til Kongressen, til de første aktivistene hadde hoppet over sperringene.

– Dersom vi hadde hatt nasjonalgarden der, kunne vi holdt folk unna lenger, fram til forsterkninger fra samarbeidspartnerne våre kunne nå fram, sier Sund, som sa opp etter stormingen.

Mindre grupper og enkeltpersoner

Filter-redaktøren er tydelig på at han tror fokuset på Kongressen og andre føderale bygninger er så stort i tiden som kommer, at det neppe er mulig for Trump-aktivister å få til noe i samme skala som Kongress-stormingen.

Samtidig er Klungtveit bekymret for hva enkeltpersoner eller mindre grupperinger kan finne på i skyggen av innsettelsen, og i tiden fremover.

– Disse hendelsene kan ha trigget enkeltpersoner som allerede var i gang med planleggingen av noe.

Klungtveit sier han blant annet har sett antydninger i høyreekstreme kanaler på meldingstjenesten Telegram om at grupper skal gå etter politikeres boliger, mens politiet er opptatt med å vokte innsettelsesseremonien i Washington D.C. 20. januar.

Han minner om at flere personer i fjor høst ble tiltalt etter amerikansk terrorlovgivning, etter å ha planlagt å bortføre Michigans guvernør Gretchen Whitmer.

Gruppen, som ble kalt «Wolverine Watchmen», identifiserte seg med «Bogaloo»-bevegelsen. Dette er en av flere høyreekstreme grupper med utspring i internett som var representert under stormingen av Kongressen.

– Denne typen grupperinger finnes, det er ikke en hypotetisk frykt, sier Klungtveit.