– Jeg har jobbet på steder som før åpningstiden legger ut lister i resepsjonen, der pasienten må skrive navn, fødselsdato og helst hva det gjelder. Så kommer nestemann og ser hva den andre har skrevet, forteller helsesekretær Lin Amundsen.
På flere legekontor i landet blir ikke taushetsplikten godt nok ivaretatt, viser en ny landsomfattende undersøkelse utført av Forbrukerrådet.
– Mer enn fire av ti opplever at andre kan overhøre sensitive opplysninger på legekontoret, sier fagdirektør i Forbrukerrådet, Anne Kristin Vie.
Undersøkelsen viser at utformingen av legekontorene er kjernen til problemet. Den kan gjøre det vanskeligere å ivareta taushetsplikten. Det gjør at flere syntes det er ubehagelig å dele informasjon med helsesekretærene.
«De andre på venteværelset får vite personlige og private ting om meg som jeg ikke vil at hvem som helst skal vite. I et lite samfunn kan det fort bli snakk og så vet plutselig "alle" hvilke problemer jeg har.»
Det skriver én av dem som deltok i undersøkelsen til Forbrukerrådet. Det er mange som er enige i denne uttalelsen.
I undersøkelsen kommer det også frem at noen lar være å levere fra seg intime prøver og utelater viktige opplysninger.
– Det at folk velger å ikke oppgi opplysninger på grunn av dette, kan jo utgjøre en helserisiko. Det er alvorlig, sier Anne Kristin Vie.
– Kan få store konsekvenser
På Skjetten legesenter i Skedsmo runger musikken fra radioen som står i et hjørne på venterommet. Like ved er det et avlukke der pasientene kan gå inn for å snakke med helsesekretærene i fred. Begge disse tiltakene er med på å sikre at taushetsplikten overholdes.
En av helsesekretærene på kontoret, Lin Amundsen, har på tidligere arbeidsplasser erfart at pasienter syntes det er ubehagelig å dele sensitiv informasjon.
– Pasientene sier jo minst mulig, og da er det umulig å få tatt en god vurdering. De hvisker og vil ikke snakke med deg, de vil bare inn å snakke med legen, forteller hun.
– Hvilke konsekvenser kan det få, hvis de utelater viktig informasjon i samtale med dere?
– Det kan det hende at de ikke får time, fordi man ikke får vurdert helsegraden. Da kan det hende at man setter de opp en annen dag, det kan få store konsekvenser.
Få offisielle klager
Pasientombudet i Oslo og Akershus, Anne-Lise Kristensen, er kjent med problematikken og mener at funnet bør tas på alvor.
– Det er ikke sjelden at pasienter nevner dette når de ringer oss. Det gjør noe med den grunnleggende tilliten vi har til at sensitive opplysninger om oss selv ikke skal bli delt med andre.
Selv om pasientombudet stadig får henvendelser om problemet, er det få som velger å sende inn en offisiell klage.
– De syntes det er så ubehagelig, at de ikke ønsker å bringe det videre.
Kommunene må ta ansvar
Pasientombudet er klar på at kommunene og de ansatte på legekontorene har ansvar for å legge til rette for at taushetsplikten overholdes.
– Kommunene har et ansvar for fastlegeordningen, så vi anbefaler kommunene å ha et tettere samarbeid med fastlegene og se på hvordan fastlegekontorene er utformet.