- Jeg lå og sov da de kom stormende inn på rommet mitt. Bak senga mi står ei salongrifle. Det første de sa da de stormet inn var "se opp for våpenet".
Jeg prøvde å sette meg opp, men ble dyttet ned og fikk på meg håndjern. Så fikk jeg klær på meg, ble vist arrestordren og ført ut. I gangen stod min far.
Jeg ble kjørt ned til politiet, og fikk i bilen beskjed av politimannen ved siden av meg om at jeg skulle legge meg ned i fanget hans når vi kjørte forbi pressen. Så ble jeg kjørt ned, og satt i cella.
- Hva skjedde så? spurte Viggo Kristiansens forsvarer, Tore H. Pettersen.
- Jeg ble ført opp til Geir Hansen, politietterforskeren. Akkurat hva som ble sagt husker jeg ikke. Det eneste jeg husker var at jeg tilstod der, før advokaten kom.
- Fikk du noen opplysninger av Geir Hansen, i forbindelse med at du kom til ham. Før du fikk advokat og bare snakket med ham?
- Jeg fikk beskjed om at de hadde funnet et hårstrå fra meg på åstedet.
- Sa han noe om hvordan han og politiet vurderte hårstrået?
- Tror de sa at de mente det var sikkert bevis for at jeg hadde vært der, sa Andersen som ikke husket hva mer som ble sagt før han fikk advokat.
- Ble det sagt noe om at du ville ha fordel av å tilstå, spurte Pettersen.
- Mmmmmm, det kan jeg ikke huske, svarte Andersen.
- Snakket dere om at du selv kunne være et slags offer i det som skjedde i Baneheia, spurte Pettersen.
- Husker han sa noe om det med offer. Det gjorde ganske sterkt inntrykk. Da han sa at det kunne se ut som om jeg kanskje var et slags offer jeg også. Da ble jeg nesten på gråten husker jeg. Jeg hadde vært hissig først, og nektet plent, fortalte Jan Helge Andersen til retten. Og la til:
- Vi snakket vanlig først. Så snakket han om familie og venner, og sa det bare ville bli verre for dem. Da la jeg kortene på bordet.
- Trodde du da at Viggo ville tilstå?
- Nei.