NRK Meny
Analyse

Over grensen til sjefen

Sylvi Listhaug er på feil side av sjefens grense, men statsministeren prøver å gå videre uten mer bråk. Det går selvsagt ikke.

Erna Solbergs andre regjering med nye statsråder

Sylvi Listhaug (Frp) ble justis-, beredskaps- og innvandringsminister i Solberg-regjeringen i januar. Det konstitusjonelle ansvaret for statsborgerskapslovgivningen ligger til integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Skjermdump Sylvi Listhaugs Facebookutspill

Dette angrepet på Arbeiderpartiet la Sylvi Listhaug ut på sin egen Facebook-side fredag.

Foto: NRK

«And sorry seems to be the hardest word»

Bernie Taupin / Elton John 1977

– Over grensen. For tøft. For sterkt angrep.

Det var det statsministeren sa. Om sin egen statsråd. På Søndagsrevyen.

59 timer etter at Sylvi Listhaug hadde publisert sitt Ap-angrep kom til slutt dommen fra sjefen hennes. Erna Solberg hadde i mellomtiden prøvd å holde diskusjonen til statsborgerskapslovgivningen og heve seg over debatten mellom Frp og Ap.

I dag, tirsdagen etter søndagen, må konklusjonen være at sjefens tilbakemeldinger ikke har virket. Effekten har vært som om Solberg trakk på skuldrene.

Intet beklaget, ingen unnskyld, intet slettet. Og debatten sprer seg videre time for time uten at aggresjonen mot Listhaugs form og budskap eller regjeringens håndtering har dempet seg. Snarere tvert imot, det likes og deles.

Hovedpersonen selv, hun som kaller en spade for en spade og ikke er redd for å ta en hvilket som helst debatt, har i dagene etter Facebook-publiseringen ikke sagt noe som helst i offentligheten. Hun har bare smilt at hun er på Hurdalssjøen for å lage budsjett.

Kommunikasjonsrådgiver har blitt kommunikasjonsproblem

Sylvi Listhaug er en annerledes og mange sier unorsk politikertype. I et landskap preget av konsensus, nører Listhaug opp under konflikt.

Hun søker strid og liker å stå i stormen. Hun bruker uenighet og spissformuleringer for å få frem budskap og mobilisere tilhengere. Hun balanserer sosiale medier, egne kanaler, direkte budskap på en måte som sikrer henne flere oppslag i redaktørstyrte medier, forsider og tv-tid.

Ja, visst har det fungert. Det har gitt henne en personlig popularitet som tidvis har overgått partilederen. Hun har antakelig nådd velgere og velgergrupper som ellers ville vært vanskelig for noe annet politisk parti eller enkeltpolitiker å få til stemmeurnen. Hun selv, partileder Jensen og statsminister Solberg har på de gode dagene nytt godt av "Sylvis metode".

Men ikke nødvendigvis den siste halve uken. Det er feil å si at Listhaug har falt, men hun synes å ha snublet, for eget grep.

Denne gangen fikk hun ikke rettet oppmerksomheten og debatten rundt et budskap hun selv kontrollerte, hun fikk en debatt om debatten.

Denne gangen ble det ikke diskusjon om det regjeringen ønsket, at det går bedre for norsk økonomi, men hele budsjettkonferansestarten ble ødelagt med spørsmål om Listhaug.

Denne gangen var det ikke bare for eller mot Listhaug, men en helg med snakk om Solbergs lederegenskaper og autoritet.

Denne gangen var det ikke utelukkende et angrep på hovedmotstanderen Ap, men ble av enkelte lest som et overgrep mot terrorofre.

Denne gangen var det ikke et provoserende debattoppspark. Det ble oppfattet som sårende.

Da har den tidligere kommunikasjonsrådgiveren både fått og blitt et kommunikasjonsproblem.

For seg selv, statsministeren og regjeringen.

Derfor er det langt inn i Høyre krav om å beklage og slette, ikke like og dele.

Listhaug vil ha regien

Det fremstår lite sannsynlig at Listhaug har hatt et oppriktig ønske om å såre overlevende og etterlatte etter Utøya-terroren. Nettopp derfor virker det enda mer uforståelig at hun eller Solberg ikke kan si unnskyld. Eller uttale at dette faktisk ikke var villet og heller se seg tjent med å spore debatten inn i sitt egentlige spor.

Det er ikke bra hvis norsk politikk ikke tåler et "sorry, dette ble galt", men man må vise stolthet ved å la Facebook-posten bli stående der. Eller at en statsminister ikke tør ta pr-belastningen ved å sette foten ned for statsrådens kampanje i offentligheten eller beklage på vegne av regjeringen.

Man lar seg ikke nødvendigvis kue ved å vise og å mane til folkeskikk.

  • OPPDATERT: Sylvi Listhaug: -Ikke min mening å såre noen.
  • OPPDATERT: Listhaug slettet posten onsdag fordi hun ikke har rettigheter til å bruke bildet. NTB scanpix ba på vegne av Associated Press (AP) Sylvi Listhaug om å fjerne bildet fra sosiale medier. Årsaken er at AP har vilkår om begrensninger når det gjelder salg av redaksjonelle bilder til politiske partier og interesseorganisasjoner.

Listhaugs modus operandi er derimot å la det bli stående, selvsagt. Bare hun skal ha regien over hennes politikergjerning. Samfunnsdebatten eller statsministeren skal ikke presse henne til noen ting. Hverken hun eller tilhengerne hennes vil det slik. Derfor fortsetter bråket for statsministeren.

Dermed er vi der vi ofte har vært: Saken er blitt til en Listhaug-debatt. Listhaug har blitt saken.

Spørsmålet om hvorvidt det er domstolen eller forvaltningen som skal kunne frata det norske statsborgerskapet til personer med doble statsborgerskap er ikke tema. Skal personer som er «definert» som, eller bare «kan være» en trussel mot rikets sikkerhet bli fratatt statsborgerskapet? Det er ikke dét man diskuterer.

Ikke spørsmålet om regjeringens budsjettforslag og det faktum at Solberg-regjeringen nå leder et Norge som har kommet seg gjennom en økonomisk krise, for den saks skyld.

Isolert akkurat i denne saken, de siste dagene, har Sylvi Listhaug blitt et kommunikasjonsproblem for regjeringen.

Det er det motsatte av hva hun har vært og hva hun kan være på sitt beste.

Derfor er hun over grensen.

Og da er det ekstra rart at Erna Solberg lar det skure og gå uten å sette foten ned tidligere og tydeligere.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger