Over 6000 lærere har søkt om videreutdanning

– Skole-Norge er i rute. Det er viktig at barna våre har trygge, kompetente lærere. Vi vet at det betyr aller mest for dem som trenger skolen mest, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) om tallene.

Det er 6108 lærere som foreløpig har søkt om videreutdanning, ifølge tall fra Kunnskapsdepartementet. På samme tid i fjor var tallet 5749.

Krav innen 2025

De nye kompetansekravene gjelder for alle lærere fra 2025. Da må lærere ha fordypning i matematikk, norsk og engelsk for å undervise i disse fagene. På barneskolen må de ha minimum 30 studiepoeng, noe som tilsvarer et halvt års utdanning. Lærere på ungdomsskolen må ha minst 60 studiepoeng i de samme fagene. Kravene gjelder også for lærere som utdannet seg før kravet om.

– Jeg tror at de aller fleste foreldre forventer at lærerne har fordypning i de fagene de underviser i. Og vi vet at lærere som har fordypning er tryggere, mer kompetente lærere. Derfor setter vi krav om at i norsk, matte og engelsk må du ha fordypning for å undervise. Det kravet gjelder fra 2025. Det betyr at skolene, kommunene og lærerne fortsatt har noen år til for å sørge for at alle som underviser i de fagene får fordypning.

Det er opp mot 28.000 lærere som trenger videreutdanning innen 2025 for å oppfylle myndighetenes kompetansekrav.

Les også:

• 30.000 lærere har ikke utdannelse i egne fag
• Flere lærere endrer undervisningen etter etterutdanning

Oppfordrer enda flere lærere til å søke

Kunnskapsministeren oppfordrer enda flere lærere til å søke innen fristen 1. mars. Det er kommunene som skal behandle søknadene innen 15. mars.

– Vi er også tett på kommunene. Det er viktig at kommunene nå prioriterer lærerne. Lærerne selv, de som tar etterutdanning, sier at de blir bedre lærere, bedre undervisning og elevene lærer mer. Vi ser at det har en effekt, sier kunnskapsministeren.

– Men fremdeles må de gjennom kverna til kommunene, så vi vet ikke helt om det blir over 6000 lærere som faktisk tar etterutdanning i løpet av det kommende året?

– Vi har satt av 1,6 milliarder kroner til etterutdanning av lærere for 2018. Så jeg håper at det er enda flere som søker. Vi har plass til over 6000. Det betyr at det er viktig at lærerne søker, sier Sanner.

– Viser at lærerne er villige

Leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal er også fornøyd med at flere lærere har søkt om videreutdanning.

– Det viser nok en gang hvor villige lærere er til å ta videreutdanning og hvor nyttig vi mener det er, sier han.

Men han legger til at det finnes lærere som har søkt om videreutdanning flere ganger, men ikke fått plass.

– Det stilles strengere og strengere kompetansekrav for å undervise, lærerne ønsker å ta videreutdanningen, men kommunene kan ikke garantere at de lærerne som trenger videreutdanningen faktisk kan få den. Derfor er det skandaløst at kompetansekravene har tilbakevirkende kraft, sier han.

Sa nei til lovregulering

NRK har konfrontert KS med kritikken fra Handal, og spurt hva kommunene nå gjør for å gjøre det mulig for lærerne å ta videreutdanning.

Avdelingsdirektør Erling Barlindhaug svarer følgende i en epost til NRK:

– Kommunene og fylkeskommunene har ansvaret for at skolene har riktig og nødvendig kompetanse. I høringsuttalelsene til lovforslag om kompetansekrav for undervisning, gikk KS i mot at dette skulle lovreguleres, skriver Barlindhaug.

Han påpeker videre at kommunene og fylkeskommunene har frist til august 2025 med å fylle kompetansekravene, og dermed samme frist til å sørge for at lærerne får nødvendig videreutdanning slik at de er kvalifiserte etter de nye kompetansekravene.

– Det er ikke noe i de foregående årenes søknadsbehandlings som skulle tilsi at kommunene ikke sender lærere til nødvendig videreutdanning. Det vil også være i kommunenes interesse å sørge for dette. Ellers blir de sittende med lærere som er kompetente for ansettelse, men ikke kan undervise i fag som har spesifikke kompetansekrav i form av studiepoeng, skriver Barlindhaug.