Over 200 ordførere ut mot Siv Jensens skattereform

Regjeringen ønsker å legge ned mer enn 200 skattekontorer, samtidig som de flytter ansvaret for skatteinnkrevingen fra kommunene til staten. Det går ikke upåaktet hen i Kommune-Norge.

Finansminister Siv Jensen

ØNSKER ENDRING: Siv Jensen mener endringen er nødvendig for å styrke arbeidsgiverkontrollen og skjerpe kampen mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

237 ordførere har undertegnet et opprop mot regjeringens plan om å gjøre skatteoppkreving til en oppgave for staten. I dag har norske kommuner dette ansvaret.

– Regjeringens forslag er en stor, risikabel og irreversibel reform, skriver ordførerne.

De forventer bedre analyser og risikovurderinger før det blir gjort endringer.

– Stopp statliggjøringen av skatteoppkrevingen, er det klare budskapet i oppropet.

Regjeringen går inn for å legge ned dagens 227 kommunale skatteoppkreverkontorer og overføre skatteoppkrevingen til 56 regionale skattekontorer, melder NTB.

Ordførerne frykter endringen vil føre til mindre kontroll med arbeidsgivere lokalt og risiko for mer arbeidslivskriminalitet. De frykter også dårligere rettssikkerhet for innbyggere over hele landet.

KrF-ordfører: – Tror ikke det er noen god idé

De mener også reformen gir stor risiko for reduserte skatteinntekter.

Ordførerne peker på at de kommunale skatteoppkreverkontorene oppnår bedre resultater enn de statlige, også når det gjelder tilgjengelighet, kundebehandling, saksbehandlingstid, informasjon og forutsigbarhet.

Gruppen Lokalsamfunnsforeningen har organisert oppropet på vegne av ti ordførere.

Harald Rydland, ordfører i Fitjar kommune (KrF), er en av regjeringspartienes egne ordførere som støtter oppropet.

Fitjar-ordfører Harald Rydland (KrF). Dette bildet er tatt etter valget i september 2019, før forhandlingene om hvem som skulle bli ordfører.

KRITISK: Fitjar-ordfører Harald Rydland liker ikke planene om å legge ned kontorene.

Foto: Marte Rommetveit / NRK

– Det gjør jeg fordi jeg ikke tror denne omleggingen er noen god ide, sier Rydland.

Han frykter for de lokale arbeidsplassene

– Det blir jo en sentralisering når de skal reduserer fra 227 kontor til 56 kontor. Da er det mange lokalsamfunn som vil tape en del viktige arbeidsplasser, sier Rydland.

«Klar forenkling»

Regjeringen mener derimot endringen er nødvendig for å styrke arbeidsgiverkontrollen og skjerpe kampen mot arbeidslivs­kriminalitet og svart økonomi.

– Vi styrker rettssikkerheten for den enkelte og sikrer lik behandling av like saker, skrev finansminister Siv Jensen (Frp) nylig i et brev til Stortinget.

Hun fremholder at det ikke skal være slik at den enkelte skattyter behandles forskjellig avhengig av hvilken kommune han eller hun bor i.

– I tillegg vil overføringen innebære en klar forenkling for skattytere, ved at de kun vil få én etat å forholde seg til i skatte- og avgiftssaker, skriver Jensen.

Tajik: – Håper regjeringen tar til fornuft

Nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik, har lite til overs for avgjørelsen til regjeringen.

– Jeg håper at regjeringen tar til fornuft. Det er ingen rasjonell grunn til å legge ned mange skattekontor. Dette er folk som kjenner lokalsamfunnet som de skal hente skattene fra, sier Tajik til NRK.

– Men regjeringen sier at grunnen til at de gjør dette, er for å styrke skatteinnkrevingen og å kompetansen. Hva tenker du om det?

– Det har regjeringen påstått, men det har de ikke dokumentert. Danmark, som har stått overfor tilsvarende spørsmål, har jo erfart at det er nettopp når skattekontorene er tett på lokalsamfunnene, at de er mest effektive, sier Tajik.

Det at flere ordførere fra regjeringspartier som Høyre og KrF også har sluttet seg til oppropet, tolker Tajik slik:

– Dette viser veldig tydelig at de som er tett på sine egne lokalsamfunn, ser at dette har ingenting for seg. Det er helt hull i hodet at regjeringen durer på og vil ha nedleggelser og sentralisering, sier Tajik.

Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik

IKKE FORNØYD: Hadia Tajik i Arbeiderpartiet er ikke fornøyd med regjeringens avgjørelse om å legge ned de kommunale skatteoppkreverkontorene.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Sparer 370 millioner

I dag bruker kommunene 1279 årsverk på skatteoppkrevingen, mens Jensen ser for seg at reformen vil gi en effektivisering på 429 årsverk.

Samtidig sparer endringen statskassen for 370 millioner kroner årlig, ifølge Finansdepartementet.

De nye skatteoppkreveroppgavene vil bli lagt til 56 steder i hele landet der Skatteetaten allerede har kontorer. Regjeringen har pekt på at Oslo og Bærum får de største kuttene, mens steder som Tynset, Otta og Leira får mer aktivitet.

Statssekretær: – Vi får sterkere fagmiljøer

Regjeringen mener dette er et tiltak som vil styrke skattekontorene som blir igjen.

– Vi får se flere skatteområder i sammenheng, større fagmiljøer, og en bedre kontroll mot arbeidslivskriminalitet. Og det er er viktig for denne regjeringen, sier statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet.

Han innrømmer at flere vil miste jobben.

– Det blir noen færre arbeidsplasser, og vil vil bruke skattepengene på en bedre måte. Men vi får sterkere miljøer, og det er veldig bra.

Statssekretær Jørgen Næsje

POSITIV: Statssekretær Jørgen Næsje mener endringen fører til sterkere fagmiljøer.

Foto: Regjeringen

SISTE NYTT

Siste meldinger