Ruskontrakter har vært flittig brukt som en reaksjon når ungdom tas med narkotika.
Kontrakten innebærer å ta urinprøver under tilsyn og ha samtaler med ruskonsulent eller helsesykepleier. Sier man ja, slipper man straffesak. Riset bak speilet kunne være å få registrert bruk av illegale rusmidler på rullebladet.
Ruskontraktene ble stoppet av Oslo kommune 1. mai i år. I brevet Oslo kommune sendte ut knapt to uker før kontraktene ble stoppet heter det følgende:
«Grunnen til at ordningen opphør er at det er klargjort at slike kontrakter krever hjemmel i lov. Kommunen ikke har slik hjemmel, og kan der for ikke inngå slike kontrakter».
Oslo kommunes rundskriv omfatter ikke ruskontrakter som er en del av en ungdomsstraff. Ungdomsstraff ble innført i 2014 som et alternativ til ubetinget fengsel for lovbrytere mellom 15 og 18 år og brukes ved alvorlig eller gjentatt kriminalitet.
Ingen ungdommer
På St. Hanshaugen helsestasjon i Oslo opplever de nå at svært få ungdommer kommer for å snakke med dem om rusbruk og rusutfordringer. I tiden etter at kontraktene ble stoppet har det faktisk ikke vært noen, sier helsesykepleier Camilla Rørtveit.
– En ungdom som får tilbud om en samtale for noe som de ikke selv ser på som et problem, takker ofte nei. De har andre ting å bruke fritida si på, sier Rørtveit.
Hun forklarer at ruskontraktene gjorde det mulig å iverksette tiltak tidlig.
– Vi kunne gjøre små endringer som kanskje kunne forhindre at de utviklet et mer omfattende bruk eller rusmisbruk. Dette synes vi er veldig beklagelig og bekymringsfullt, sier Rørtveit.
Hun sier de ansatte på helsestasjonen har sett en holdningsendring blant unge den siste tiden. Inntrykket er at flere enn tidligere prøver rusmidler.
– Vi opplever at ungdom tar lettere på illegale rusmidler. At de ikke opplever at det er like farlig. At de heller ikke tenker at det er ulovlig lenger. Og da pushes jo kanskje grensen litt med å prøve det ut.
– Går ned i hele landet
Anne Karin Swang, som er leder i Landsgruppen av helsesykepleier, sier bruken av ruskontrakter går ned i hele landet.
– Jeg tror konsekvensen på sikt kan bli at flere blir avhengige av rus, mener Swang.
– Men senker det ikke terskelen for å komme at det ikke er tvang?
– Det er ikke sånn at det detter ned i hodet på en ungdom at «nå skal jeg snakke om min gøye rusbruk med en helsesykepleier». Dette var en inngangsport til å starte en samtale.
Kjerkol: – Ulik praksis
Arbeiderpartiet vedtok på landsmøtet i fjor vår å ikke avkriminalisere narkotika, og med det stemme nei til Solberg-regjeringens rusreform. På spørsmål til helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) om hun også har bedt kommunene om å avslutte ruskontrakter, svarer hun at «det har helseministeren ikke gjort».
– Det er jo en mulighet politiet også har når man gir påtaleunnlatelse. Noen kommuner bruker det. Andre ikke. Det er veldig ulik praksis, sier Kjerkol.
Hun sier hun har tillit til at fagfolkene klarer å håndtere helsehjelp og støtte til ungdommene som ber om det på en god måte.
– Men det understreker også behovet for å treffe bedre med forebyggende tiltak, oppsøkende virksomhet og gode lavterskeltilbud til ungdom som gjør det ufarlig og naturlig å be helse helsesykepleiere om hjelp.
Den sittende regjeringen har varslet sin egen rusreform, men den vil først kunne gjennomføres i 2024. Hvis den blir vedtatt.
– Vi ønsker å legge fram en stortingsmelding neste år hvor vi ser på om vi kan bredde mer effektive metoder for å treffe bedre med forebyggings og oppfølgingsarbeid med skadelig rusbruk, sier Kjerkol.
Oslo kommune: – Ikke lovlig
I Oslo kommune mener Byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester Rina Mariann Hansen (Ap) at ruskontraktene de har hatt i flere år, ikke hjelper.
– Hvorfor stoppet dere ruskontraktene så brått?
– Vi stopper det fordi vi ser at Oslo kommune har hatt en praksis som ikke er lovlig. Altså vi har ikke lovhjemmel for å gjennomføre denne typen ruskontrakter. Frivillige ruskontrakter, sier Hansen.
– Nå sier helsesykepleierne at ungdommene som har disse kontraktene, ikke kommer lenger når det er frivillig. Er ikke det skremmende?
– En viktig ting i endrings- og mestringsarbeidet, både for ungdom og voksne, er jo at man selv eier den prosessen man er på vei ut av. Helsedirektoratet har i sitt høringssvar til rusreformutvalget sagt at det ikke er noe faglig belegg for at dette fører til at man slutter med uheldig og skadelig rusbruk. Og det er jo det aller viktigste for oss, ikke at man møter opp på en time, men at man får endring og bedring i livet til den enkelte ungdom.