Oslo Havn i fare for å måtte stenge ved kraftig snøfall

Hun bruker å si at havnepromenaden er byens puls, men Sydhavna er byens hjerte. Her er alt vi trenger og bruker i byen, og alt til regionene rundt oss kommer inn her.

– Men er ikke snø ryddet fra kaia, så stopper driften på grunn av sikkerheten. Vi må kunne drive trygt, sier Heidi Neilson. Hun er miljøsjef i Oslo Havn.

I år skal de for første gang ikke tippe snø direkte fra kaikant i sjøen, på grunn av høy forurensing. Men havna har ikke noe nytt sted å gjøre av snøen. Det gjør henne bekymret for store snøfall både denne vinteren, og årene fremover.

– Det er et stort ansvar å forsyne Norge med alt det vi trenger, sier hun.

Svært forurenset snø

Oslo Havn KF fikk i fjor en midlertidig tillatelse av Statsforvalter i Oslo og Viken til å tippe snø i sjøen. Under strenge krav om et omfattende overvåkingsprogram.

Nå er rapporten fra NGI som Oslo havn bestilte ferdig. Overvåkingen og prøvetaking ble gjort gjennom vinteren.

– Det viser at snøen inneholder betydelige mengder partikler, olje og metaller. Funnene er bekymringsfulle, sier miljøsjef Neilson.

Både på Rådhusplassen og på Filipstadkaia er forurensingen høy.

– Det tyder på at snøen forurenses før den lander på kaia, forteller hun. Derfor skal vi ikke lenger tippe snø direkte i sjøen.

Norges største gods- og passasjerhavn

Oslo havn er Norges største gods- og passasjerhavn. Befolkningen er avhengig av varene som kommer inn her.

Ei vanlig uke kommer det mellom 50 og 70 skip med gods og passasjerer.

Havna er populær siden halve Norges befolkning nås innen tre timers kjøring. Og det er kort vei til jernbane og hovedvei. Om havna må stenge stopper mye opp.

Stengt havn får store konsekvenser

– Ramler det en halv meter snø, og den må kjøres bort, så må skip ligge å vente. Containere fulle av for eksempel medisiner, blomster, elektronikk kommer da ikke fram, sier Neilson.

I tillegg kommer veisalt til drift- og vedlikehold av veier til havna sjøveien. Sement, sand og grus til byggeprosjekter. Og leilighetsmoduler til store boligprosjekt i Østlandsregionen.

Oljehavna tar også imot 40 prosent av alt drivstoff i Norge. Og ved normaldrift på Oslo Lufthavn Gardermoen, går ett 300 meter langt tog med flydrivstoff hver dag fra havna. Og bilimportører må ha ryddet store arealer raskt.

Også utenriksskipene for passasjerer og gods til Danmark og Tyskland kan få problemer om ikke kaiområdene er rydda for snø.

– Det vil bli jobbet beinhardt for å få snøen vekk så raskt som mulig. Men det er en reell risiko å måtte stenge. For byen er i år ikke godt nok forberedt til å håndtere mye snø, sier Neilson.

Havneområdet er også vasket og spylt i høst for å fjerne forurensing på bakken.

Flyttes transport fra skip til vei igjen på grunn av dårlige forhold, blir det langt større tungbiltrafikk. Ett containerskip til Oslo erstatter 400 semitrailere med varer. Det tilsvarer 10 kilometer med kø, ifølge miljøsjefen.

Oslo for dårlig forberedt

– Ved store snøfall må man påregne store forsinkelser og driftsproblemer i havna når snølekteren Terje nå er eneste måten å bli kvitt snø på, sier Neilson.

Bymiljøetaten i Oslo kommune har førsterett på bruk av snølekteren alle hverdager. Dermed blir det problematisk for havna å bli kvitt snøen fort nok, ifølge Neilson.

Skip kommer døgnet rundt hele året med 12 til 24 timers varsel. Da må vi være klar. Det koster mye penger om skip blir liggende.

– Alt som skal tippes av snø er søknadspliktig. Vi har ikke snødeponi i Oslo kommune. Og vi kan ikke lengre dumpe snø direkte i sjøen, fortsetter hun.

Skal havna bli kvitt den snøen som ikke går i lekteren, må den kjøres utenfor Oslos grenser. De mener Neilson er en veldig dårlig løsning for miljøet.

Bekrefter at alle typer infrastruktur rammes

På spørsmål om Bymiljøetaten deler Oslo Havns bekymring for kraftige snøfall, svarer seksjonssjef Joakim Hjertum:

– Ved kraftig snøfall vil alle typer infrastruktur i perioder ha redusert kapasitet og tilgjengelighet, og til tider også måtte stenge i korte eller lengre perioder.

I slike tilfeller har Oslo kommune Bymiljøetaten og Oslo havn klare prioriteringer for hvilke tjenester som må prioriteres først.

– Brøytes ikke veiene, kommer ikke biler og varer inn og ut av havna. Stenger havna, kan tilgang til drivstoff og andre nødvendigheter for Bymiljøetatens entreprenører på sikt stoppe opp, skriver Hjertum til NRK.

Dersom det kommer store snøfall som lammer infrastrukturen, vil kommunens overordnede behov samkjøres og prioriteres, opplyses det.

Statsforvalter peker på kommune og havn

Statsforvalteren i Oslo og Viken er forurensningsmyndighet for snøhåndtering.

Seksjonen for vannmiljø og forurensning har ikke myndighet til å vurdere hvorvidt vinterberedskapen er god nok, opplyser de. Seksjonssjef Hilde Sundt Skålevåg skriver til NRK:

– Vi forventer at alle kommuner i vår region har gode beredskapsplaner for snøhåndtering bygget på miljørisikovurderinger slik at man har miljøforsvarlige planer for håndtering av snø.

Ikke dimensjonert for Oslos totale behov

Når rammebetingelsene endrer seg på kort tid, slik som det har gjort for Oslo Havn, så er det mange hensyn og få raske løsninger som må på plass for å finne gode, miljøvennlige løsninger, skriver Hjertum.

Han legger til at Bymiljøetaten over lang tid har jobbet med utfordringene med snødeponering, og vet at dette er et utfordrende fagfelt.

– Men det å ha en hundre prosent vanntett beredskap for hendelser som styres av været, vil være en så å si umulig oppgave, i tillegg til en svært kostbar affære, opplyser han.

Håndtering av forurensede masser, som for eksempel saltholdig snø, krever tillatelser og vurderinger fra flere øvrige aktører. Derfor trengs langsiktighet og planlegging.

– Beredskapen som Bymiljøetaten har for vårt veinett ansees som tilfredsstillende, men den er ikke dimensjonert for å løse Oslo kommunes totale behov, skriver Hjertum i en e-post.

Bymiljøetaten vil som vanlig benytte snølekteren Terje for den saltholdige snøen i vinter. De har også søkt om utslippstillatelse fra landdeponiet på Åsland for noe salt fri snø. Den ligger til behandling.

Jobber med nye løsninger

Oslo og Trondheim er begge vinterbyer, og bortkjøring av snø fra veiene anses som en nødvendig oppgave for å kunne opprettholde vedtatte veistandarder i vintersesongen.

Prosjektet SMELT er satt i gang. Det et prosjekt for klimavennlig håndtering av brøytesnø.

Bymiljøetaten i Oslo opplyser at prosjektet avsluttes sommeren 2025. Det planlegges testing av konsepter vinteren 2022/2023.

Møte om brøytesnø

Førstkommende fredag skal Oslo Havn i møte med Statsforvalter for Oslo og Viken.

– Vi vet hva vi ikke får lov til. Nå må vi diskutere hva vi kan gjøre for å bli kvitt snøen. Helst lokalt for å slippe å kjøre det land og strand rundt, avslutter Neilson.

Signalene havna tidligere har fått fra Statsforvalteren er at de ikke ønsker snødeponier i Oslo eller tipping av snø i sjø.