Det er ikke sjelden at de sakkyndige uttrykker tvil om en tiltalts tilstand på drapstidspunktet. Men i denne saken har de vært i så stor tvil at den må kunne karakteriseres som oppsiktsvekkende.
Helt frem til de selv skulle i vitneboksen har de to rettspsykiaterne diskutert den tiltaltes mulige diagnoser. Den siste rapporten ble skrevet sent i går kveld, og ble godkjent av den rettsmedisinske kommisjon først i formiddag.
Det var knyttet stor interesse til forklaringene fra de to sakkyndige på rettens nest siste dag. Det har hele tiden vært her den største usikkerheten i saken har ligget.
Det ble tidlig klart at det var den tiltalte som drepte 16 år gamle Laura Iris Haugen, men om han var tilregnelig har vært et åpent spørsmål.
- Les også: – Tiltalt 17-åring er tilregnelig
Møtte tiltalte flere ganger
Spesialist i psykiatri Terje Tørrisen og psykologspesialist Alexander Flaata har møtt den tiltalte flere ganger. De har lest sakens dokumenter, de har sett alt materialet som ble beslaglagt hjemme hos 17-åringen, og de har sittet her i retten i snart to uker og fulgt forhandlingene. Blant annet har de lyttet til den tiltaltes forklaring, og de har stilt ham nye spørsmål.
De har også hørt familie, lærere og medelever, sammen med ulike behandlere. Alt dette skulle normalt gitt dem et godt grunnlag for å komme med sine vurderinger. Likevel er tvilen fortsatt tydelig.
Retningslinjene sier at ekspertene skal konkludere negativt hvis de er i tvil, det vil si at de skal lande på at den tiltalte er tilregnelig. Rettspsykiaternes fremste oppgave er å vurdere hvilken tilstand den tiltalte var i da drapet skjedde, ikke hvordan han er i dag.
Tre rapporter
De to har levert til sammen tre rapporter. Den første konkluderte med at 17-åringen var utilregnelig. Den neste åpnet for en endring i konklusjonen, her landet de sakkyndige på at han var tilregnelig. Og det er denne konklusjonen de nå holder fast ved, men på en ny måte.
Etter mye frem og tilbake drøftes det to ulike diagnoser i den siste rapporten. Både en underliggende psykisk lidelse i form av schizofreni og aspergers syndrom. Men rettspsykiaterne er så usikre på begge at de ikke konkluderer på noen av dem.
De virker imidlertid sikre på at den tiltalte, uansett diagnose, ikke var psykotisk på drapstidspunktet. Dette kan bli avgjørende for utfallet av saken.
Denne utviklingen kan nemlig føre til at statsadvokaten kommer til en annen konklusjonen enn ventet når han holder sin prosedyre fredag. Han er forpliktet til å konkludere motsatt av de sakkyndige dersom han er i tvil, og de fleste ventet derfor påstand om tvungent psykisk helsevern.
Men den nye psykiatrirapporten åpner for at han kan konkludere med tilregnelighet, og dermed be om fengsel- eller forvaringsstraff.
Ingen lett oppgave
Til syvende og sist blir det opp til retten å avgjøre dette spørsmålet. Og det blir ingen lett oppgave, særlig ikke for meddommerne. Det er flere mulige utfall. Retten kan komme til at tiltalte var tilregnelig og at han kan straffes. I denne saken har fagfolkene gitt uttrykk for betydelig gjentagelsesfare, da kan forvaring bli et tema, selv om det bare helt unntaksvis skal brukes på personer under 18 år.
I motsatt fall står retten fritt til å lande på at tvilen fortsatt er så stor at 17-åringen må kjennes utilregnelig. Da venter trolig en dom på tvungen psykiatrisk behandling. Det vil si innleggelse ved en sikkerhetsavdeling, og kanskje mange år med behandling, også med tvang om nødvendig.
De pårørende har hele veien vært tydelige på at de ønsker en så streng straff som mulig for den tiltalte. Det er lett å forstå det ønsket, men det kan ikke retten legge vekt på. Det er heller ikke avgjørende hva den tiltalte selv ønsker. Han har her i retten ment at han var psykotisk da drapet ble begått, og at han derfor ikke kan straffes.
Han har fått støtte fra forsvareren sin på dette punktet, og spørsmålene til de sakkyndige signaliserte at hun i prosedyren vil påstå utilregnelighet. Både aktor og bistandsadvokat vil nok med styrke fremheve gjentagelsesfareren, men forsvareren kan faktisk komme til å kreve frifinnelse og overføring til ordinær behandling i helsevesenet, uten spesielle sikkerhetstiltak.
Dette er nok et lite sannsynlig utfall.
Rettsstatens viktigste prinsipp er at alle tiltalte, også de verste drapsmenn, har krav på en grundig og rettferdig rettergang. Det gjelder også tilstanden deres.
Det er dette det har handlet om i rettssal 1 på Lillehammer i dag.
