– Dette er en gruppe som skiller seg fra rusavhengige generelt. Det er mennesker som bruker medikamenter for å mestre en krevende hverdag, for å kunne stå i jobb på tross av smerter, søvnproblemer og belastninger. Mange gjennomgår større eller mindre kriser i livet, forteller prosjektleder Oda Sjøvoll Akan kompetansesenter til NRK.
Hun står bak en ny studie som har tatt for seg medikamentbruk blant sykepleiere. Den er basert på dybdeintervjuer med ti kvinner som har mistet sykepleierautorisasjonen fordi de har stjålet og brukt medikamenter fra arbeidsplassen.
- Les historien til Merete som fikk hjelp fra sykehuset: – Vet ikke om jeg hadde blitt kvitt avhengigheten uten
– Særstilling
– Helsepersonell står i en særstilling når det gjelder medikamenter, både fordi de har faglig kompetanse på det og fordi de har medikamenter tilgjengelig på jobb, sier Sjøvoll.
Oda Sjøvoll sier at det mest avgjørende for sykepleierne hun har snakket med er hvordan de ble møtt av sin arbeidsgiver.
Foto: NRKRusmiddelbruk er den største enkeltårsaken til at helsepersonell i Norge mister autorisasjonen, og hovedårsaken til at sykepleiere mister sin autorisasjon.
Tall fra Statens helsetilsyn viser at 53 sykepleiere mistet autorisasjonen sin i fjor. 39 av disse var begrunnet med rusmiddelbruk, 22 var også begrunnet med tyveri av legemidler.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
– Ingen trodde de kunne ha problem
I studien forteller sykepleierne hvordan de etter hvert ble avhengige av medikamenter. De beskriver seg selv som ansvarlige og dyktige sykepleiere som har hatt en fase i livet som har vært utfordrende.
Da har de forsøkt å mestre det ved hjelp av medikamenter som de har fått fra legen.
Når legen har sagt stopp har de allerede utviklet en avhengighet og har medikamentene lett tilgjengelig. Da er det ikke lang vei til de begynner å ta fra medisinskapene på jobb.
– Dette er vanlige mennesker som meg og deg som har et ønske om å gjøre en god jobb, men der livet rett og slett har blitt et nummer for stort, sier Sjøvoll.
– Jeg har valgt å gi rapporten tittelen «Du, av alle». Det sikter til hvilke reaksjoner de blir møtt med når det de har gjort kommer for en dag. For det er ingen rundt dem som har mistenkt eller trodd at de kunne ha utviklet et slikt problem eller stjålet fra arbeidsplassen. Mange har også holdt problemet skjult for familie og ektefelle.
Tungt å komme tilbake
Med prosjektet ønsket Akan å få kunnskap om hvordan arbeidslivet kan jobbe forebyggende med problemet. Men det som viste seg å være av størst betydning for dem de har snakket med var hvordan de har blitt møtt av sin arbeidsgiver.
Om de blir møtt som kriminelle man vil bli kvitt eller medmennesker som man vil hjelpe, har vært helt avgjørende for hvordan de har det i dag.
– Å jobbe seg tilbake som sykepleier etter at du har mistet autorisasjonen er en tung og krevende øvelse. Hvis du blir snudd ryggen til uten å få noen form for behandling, hjelp eller støtte, så er den veien enda lengre, sier Sjøvoll.
Statens helsetilsyn fremhever at helsepersonell som blir tatt for medikamentbruk som regel blir oppdaget fordi de har stjålet fra arbeidsplassen, og ikke fordi de har opptrådt ruspåvirket på jobb.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
– Må møte dem som medmennesker
– Tyveri fra arbeidsplassen er grunn nok i seg selv til å si opp folk. Konsekvensen av det er at sykepleiere som har medikamentproblemer blir sagt opp uten at de får hjelp eller tilbud om behandling, sier Sjøvoll.
Hun sier at gevinsten av å forsøke å hjelpe er at både den som har et avhengighetsproblem og arbeidsgiver kommer ut av det på en god måte.
– Det vil ikke alltid la seg gjøre, men alle arbeidsgivere har en plikt til å forsøke. Ikke minst når det gjelder å møte ansatte som medmennesker, sier hun.
– Jeg ville latt politiet tatt seg av lovbruddet, så ville jeg som arbeidsgiver tatt meg av mennesket.
