Ønsker at nordmenn tar «førstehjelpskurs» i å snakke om selvmord

Nordmenn bør lære seg hvordan man skal gå fram for å forhindre at noen tar livet sitt, mener spesialist i psykiatri.

Lars Mehlum

VIKTIG Å SNAKKE: Spesialist i psykiatri Lars Mehlum mener at det er både folkets og helsevesenets oppgave å snakke om selvmord.

Foto: Ketil Kern / NRK

– Et slikt kurs gir kompetanse i å oppdage selvmordsfare hos folk som sliter, og til å gripe inn og gi hjelp før faglig hjelp når fram, sier Mehlum til NRK.

Lars Mehlum er spesialist i psykiatri og professor ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og forebygging. Han mener at alle nordmenn bør ha et slikt kurs, på linje med vanlig førstehjelpskurs.

For eksempel kan man spørre: «hvordan er det du tenker, tenker du på selvmord?» for å få hull på det som vanligvis ikke blir sagt høyt.

Både folkets og helsevesenets oppgave

674 mennesker tok sitt eget liv i Norge i 2018. Det er rundt seks ganger flere enn de som døde i trafikken.

Likevel er det fortsatt tabubelagt for mange å snakke om selvmord.

– Hvordan skal vi oppdage at noen kanskje vil ta livet sitt?

– De som kjenner et menneske som venn, familie eller kollega har jo lettere for å se endringer hos dem. Det er de som burde vite når de burde spørre, sier Mehlum.

På kontoret til psykolog Silje Holm

ANGÅR ALLE: Å snakke åpent om selvmord angår alle, mener spesialist i psykiatri, Lars Mehlum.

Foto: Rosa Irén Villalobos / NRK

Han mener at folk bør vite hva de skal si og hvilke spørsmål de kan stille.

– Skal vi få ned tallene i selvmordsstatistikken, så er vi nødt til å ta et krafttak i Norge.

– Er dette folkets oppgave og ikke helsevesenets?

– Både og. Det er både helsevesenet og sånne folk som meg som trenger å gjøre en god jobb, men vi kan ikke løse dette ved at bare helsepersonell gjør noe med dette. Dette angår alle, sier Mehlum.

Berømmer familien for åpenhet

Flere har de siste dagene berømmet familien til Ari Behn for at de var åpne om at forfatteren tok sitt eget liv 1. juledag. Det gjør også helseminister Bent Høie (H).

Bent Høie

GLAD FOR ÅPENHETEN: Helseminister Bent Høie sier det er veldig fint at familien til Behn har vært så åpne om at forfatteren avsluttet livet selv.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Jeg tror det er viktig for å få mer åpenhet rundt selvmord. Men også for andre familier som har opplevd det samme.

Forsker og psykologspesialist ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning – og forebygging, Fredrik Walby, forteller at de ved selvmordssenteret ser en økende tendens til at etterlatte er åpne om dødsårsaken.

– Jeg tenker at det både er bra og helt naturlig at man er åpen om hva som var dødsårsaken i dette tilfellet. Det er en dramatisk hendelse og alternativet er en masse spekulasjoner, som ikke hadde gjort denne tragiske hendelsen noe bedre.

– Får liten forståelse av hvor vanlig det er

Walby mener det er uheldig at omtale av selvmord har vært tabu i så mange år.

– Dermed får vi en veldig liten forståelse av hvor vanlig det er, sier forskeren.

Han påpeker at selvmordstanker ikke alltid tar måneder og år å utvikle, men at selvmordstanker også kan oppstå på impuls.

– Her kan det være snakk om et smalt vindu. Vonde følelser kan komme raskt og det er en utfordring å klare å være der fort nok. Men det er en uheldig myte at det ikke er noe man kan gjøre. Det finnes tallrike eksempler på mennesker som har kommet seg gjennom veldig alvorlige selvmordskriser, og de aller, aller fleste av dem vil overleve, sier Walby.

Sjølvmordsforskar Fredrik Walby

ALDRI HÅPLØST: Selvmordsforsker Fredrik Walby sier det er en myte at man ikke får gjort noe for å motvirke selvmordstanker.

Foto: Ole Jørgen Kolstadbråten / NRK

SISTE NYTT

Siste meldinger