Regjeringen ønsker å lagre IP-adresser lenger

Statsminister Erna Solberg tror for kort lagring av IP-adresser fører til at barneovergripere på nett slipper unna. Å forlenge lagringsperioden er en klar svekkelse av personvernet, sier leder av personvernkommisjon.

Erna Solberg på talerstolen under presentasjon av ny politimelding.

LENGRE LAGRING: Statsminister Erna Solberg sier IP-adresser er et av politiets viktigste verktøy i jakten på barneovergripere på nett.

Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

I dag har nettleverandører lov til å lagre brukernes IP-adresser i 21 dager før de må slettes.

Dette mener Solberg er altfor kort tid til å samle beviser mot personer som begår overgrep på nett.

– Mange overgripere mot barn slipper unna på grunn av at vi ikke samler IP-adressene og vet at vi kan finne dem frem. Og enda verre, flere uskyldige barn blir utsatt for overgrep fordi vi ikke har gitt politiet de metodene som er nødvendige, sier hun.

– Viktigste verktøy

Ønsket om utvidet lagring kom frem under offentliggjøringen av den nye politimeldingen i dag. Ifølge Solberg er dette noe alle politidistriktene, samt Politidirektoratet, er samstemte om.

– IP-adressen gjør at en enkelt datamaskin kan identifiseres på internett og er ett av politiets viktigste verktøy i arbeidet med å finne personer som begår overgrep mot barn på nettet. Når kriminaliteten skjer på nettet, må etterforskningen også være på nettet.

Monica Mæland snakker under en pressekonferanse.

MÅNEDER: Monica Mæland viser til at våre nordiske naboland har lagringstid på flere måneder, mens Norge har 21 dager.

Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland vil ikke fastslå hvor lang lagringsperiode regjeringen ønsker.

– Det skal vi gjøre en vurdering av i høringen. Det som er helt klart, er at Norge har den korteste lagringstiden i Norden. Det gjør at folk begår kriminalitet og overgrep mot barn. Det kan vi rett og slett ikke leve med, sier Mæland til NRK.

Kan du anslå hvor lang lagringstid det kan være snakk om?

– Sverige har mellom 6 og 12 måneder, Danmark har 9 måneder, og Finland har 12. Så her er litt ulike alternativer.

Ifølge politimeldingen skal det nå sendes ut et høringsforslag om å innføre en plikt for nettleverandører til å lagre IP-adresser.

– Vi vet at dette også er et personvernspørsmål for mange. Men vi må veie avverging og kriminalitetshensynene opp mot personvernet i disse sakene. Da må vi finne det gode balansepunktet, sier Solberg.

  • Se statsminister Erna Solberg og justis- og beredskapsminister Monica Mælands fremleggelse av politimeldingen:

Leder av personvernutvalg: – Personvernet utfordres i det godes tjeneste

John Arne Moen, sjefredaktør i Trønder-Avisa og nyutnevnt leder av regjeringens personvernkommisjon, er personlig skeptisk til forslaget.

Han mener likevel at spørsmålet befinner seg i et skjæringspunkt som gjør det ekstra vanskelig.

– Som utgangspunkt vil jeg være skeptisk til endringer som svekker personvernet for den enkelte borger. Det må veies opp mot samfunnets behov for beskyttelse. Men om den linjen bør utfordres nå, er jeg usikker på, sier Moen til NRK.

– Det er viktig at vi er bevisste på hvor grensen går for mitt og ditt behov for reelt personvern og beskyttelse av privatsfæren, og samfunnets behov for tiltak for å kunne beskytte fellesskapet. Når problemstillingen gjelder misbruk av barn, gjør det diskusjonen mye vanskeligere og ikke så sort-hvitt.

Moen beskriver regjeringens ønske som et av mange eksempler på at personvernet utfordres også i det godes tjeneste.

– Det handler ikke om at man vil etablere et overvåkingssamfunn, men om å ha den type informasjon tilgjengelig hvis det blir begått alvorlig kriminalitet, sier han.

Det er jo allerede lov å lagre IP-adressen i 21 dager. I hvilken grad svekkes personvernet dersom denne perioden forlenges?

– Det ligger en helt klar svekkelse av personvernet dess lenger den tidsperioden blir. Det går lengre tid før man slipper unna den «skyggen» som ligger som et etterslep etter oss, sier Moen.

– Dessuten: Jo lenger den type informasjon lagres, jo mer utsatt er vi hvis noen utenforstående klarer å bryte seg inn og få fatt i den informasjonen. Da kan informasjonen misbrukes både kommersielt og på andre måter av helt andre aktører enn norske myndigheter.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger