Ingen idømt omvendt voldsalarm: – Ordningen må utvides

– Det er helt uakseptabelt at så mange må leve på flukt, sier SVs stortingsrepresentant Karin Andersen til NRK.

Fotlenke

NRK fortalte i dag tidlig om kvinnen og hennes barn sin kamp mot Goliat. I 16 år og tre rettsrunder har hun kjempet for at staten skal ta ansvar for de ikke fulgte opp gjentatte brudd på besøksforbudet fra en enkeltperson.

Til slutt orket ikke kvinnen lenger, og flyktet på kode 6, adressesperre til en annen kant av landet.

I april i fjor vant kvinnen over staten. Høyesterett mener at staten ikke har fulgt sine forpliktelser om å beskytte henne og barna mot forfølgelse.

• KVINNEN: – Det var bare flaks at jeg overlevde

Karin Andersen fra SV er opprørt over historien, og mener den er et eksempel på hvorfor ordningen med å idømme omvendt voldsalarm bør utvides.

I februar 2013 trådte loven om elektronisk kontroll ved kontaktforbud i kraft. Men så langt er ingen idømt fotlenke og bruk av omvendt voldsalarm siden loven trådde i kraft for et år siden, ifølge Politidirektoratet.

Vil spørre justisministeren

Loven innebærer at retten kan idømme elektronisk kontroll i voldssaker som har funnet sted etter denne datoen.

Elektronisk kontroll innebærer at den domfelte må bære fotlenke, og får forbud mot å bevege seg innenfor noen områder. Hvis domfelte beveger seg innenfor områdene som kontaktforbudet gjelder for, eller dersom signalene fra fotlenken opphører, utløses en alarm hos politiet.

– Jeg tror det er i tråd med folks rettsoppfatning at det ikke er den som føler seg utsatt for vold som skal passe seg, sier Andersen.

Hun mener dette også bør gjelde i saker med besøksforbud. Nå vil hun stille spørsmål til justisministeren om hvor mange som er idømt omvendt voldsalarm etter at loven trådde i kraft, og om ikke dette også bør gjelde ved besøksforbud.

Offeret skal ikke ha ansvaret

I siste rundskriv fra Riksadvokaten til politidistriktene minner han om muligheten til å påstå idømt elektronisk kontroll som straff i rettssaker.

Også Kristelig Folkeparti reagerer. Andre nestleder i Justiskomitéen, Kjell Inge Ropstad, sier politiet må prioritere slike saker. Han er enig med Andersen om at flere voldsmenn burde bli idømt voldsalarm.

– På den måten blir politiet varslet hvis politiet nærmer seg, sier Ropstad.

Han mener at det har god effekt, og at det ville synliggjort at det er ikke offeret som må se seg over skulderen.

– Da legges ansvaret over på gjerningsmannen, sier han.

Justisminister Anders Anundsen er i budsjettforhandlinger med regjeringen, og NRK får opplyst at han ikke har anledning til å svare.