«Superhundene» vi får møte i den nye NRK-serien er omplasseringshunder, og målet er å gi både menneske og hund en ny mulighet.
Deltakerne i «Superhundene» har alt fra muskelsykdommer til psykiske plager, men én ting har de felles: Alle tror hverdagen vil bli lettere med en hund ved sin side.
– Det har vært inspirerende å jobbe sammen med dem, men også en vekker. Mange av teknikkene jeg bruker i min vanlige trening har ikke vært mulig for disse menneskene å videreføre, sier Maren.
Da har hun måttet tenke nytt.
Labrador retrieveren ble forlatt av eierne sine i skogen, men ble funnet av Viking Redningstjeneste etter flere måneder alene. Allikevel er Lucky både tillitsfull og lar seg raskt gire opp.
Foto: NRK- LES OGSÅ: – Superhunder er ikke servicehunder
– Matvrak blir de beste «superhundene»
Det første Maren så etter i hundene var at de var voksne, fysisk skikket og glade i godbiter.
– De færreste hunder er som TV-stjernen Lassie, som hjelper av egen fri vilje, understreker hun. Derfor trengs det gjerne motivasjon i form av en pølsesnabb.
– Men når du sitter i rullestol, skal holde båndet, bremse og samtidig gi godbit, så trenger du fire hender. Derfor har jeg måttet finne andre måter å veilede hunden på.
Maren har brukt mye tid på å bli kjent med eierne og finne ut hvordan omplasseringshundene kan hjelpe dem. Noen ønsket en hund som kunne plukke opp ting, andre trengte å bli beroliget. Da har Maren og deltakeren funnet ut hvilke tegn hunden kan se og høre etter og hvordan den skal reagere på det.
– Det er fint å se at om vi finner den riktige hunden, kan det bidra til å gi mennesker økt frihetsfølelse og mer selvstendighet, overskudd og lykke, sier Maren Teien Rørvik.
Foto: Cato Johansen / NRK– «Juksa litt»
Hos alle de åtte hundene er det én utfordring som har gått igjen: Å passere andre hunder uten at de trekker i båndet. De fleste hundeeiere ønsker en lydig hund, men for noen av deltakerne i programmet har det vært ekstra viktig å få det til. Som hos Kjetil Korbu Nilsen hvor hunden Lucky har vært festet til rullestolen.
– Slår Lucky plutselig på «firehjulstrekken», så begynner du å rulle fort! Derfor måtte jeg trene hunden i selvbeherskelse og på å overse fristelser. Han ble også tilvent å kunne gå med grime rundt snuten slik at Kjetil hadde en nødbrems i treningen, sier Maren.
- LES OGSÅ: Slik lærer du hunden din nye triks
– Hunden synes det er helt topp når den skjønner hva den skal og får belønninger, sier Maren.
Foto: NRKHver gang hun møtte Kjetil, hadde han alltid noen nye skrubbsår etter turer med en veldig ivrig Lucky. Hun lånte derfor med seg hund og rullestol for å øve spesielt på dette parets utfordringer.
– Jeg kunne jukse litt med å bremse med beina, og da fikk jeg samtidig belønnet hunden med en godbit fra hånden. Liker de godbiter, er det som regel greit å få snudd om på adferden, men det tar lang tid før det sitter i alle situasjoner.
Kjetil overtar etter hvert treningen selv. Det samme gjelder alle de nye eierne; de må trene på egen hånd med hundene.
– Dette er beintøffe folk med motivasjonen på topp, sier Maren.
