Oljestrid ved Svalbard kan ende i internasjonal domstol

Statoil jublet da selskapet nylig fikk tildelt nye letelisenser, både i og utenfor det omstridte havområdet rundt Svalbard, kalt «Svalbardkassen». Oljeselskapet Lundin, som også har del i lisensen, tror det finnes verdifulle oljeskatter gjemt i Barentshavet.

– Hvis man finner mye olje i dette området kan det føre til at noen stater vil være interessert i å prøve saken for domstolen i Haag, sier professor, og president i Norges vitenskapsakademi for polarforskning, Willy Østreng til NRK.

Norge risikerer å miste store summer i fremtidige skatteinntekter og må gi andre land lik adgang til ressursene, dersom utfordrerne vinner frem i en internasjonal domstol.

Russland i bresjen

Nord-Korea er det siste landet som har signert Svalbardtraktaten og som kan ha interesser i Barentshavet. Men det er Russland som står i bresjen for protestene, der Norge anklages for å bryte Svalbardtraktaten.

– Vi har bedt Norge om å håndtere oljeaktivitet innenfor «Svalbardkassen» i tråd med Norges forpliktelser under traktaten, skriver presseattacheen ved Russlands ambassade i Oslo, Andrey Kulikov i en e-post til NRK.

Stridens kjerne gjelder kontinentalsokkelen. De fleste nasjoner som engasjerer seg mener at Svalbard har sin egen sokkel, men fordi det ikke er kjent hvor den i så fall strekker seg, viser de til koordinatene i traktaten som utgjør «Svalbardkassen».

Den magiske grensen går ved 74 grader nord og 35 grader øst, og det er rett innenfor denne Statoil, for andre gang, har fått tildelt oljekonsesjoner.

Lik rett til ressursene

Dersom Russland vinner frem må Norge gi alle traktatlandene lik rett til ressursene i området, også i havet. I tillegg får alle den lave svalbardskatten, og den kan ikke komme fastlands-Norge til gode.

Skatten må i så fall brukes på Svalbard, til glede for alle bosettinger, også den russiske.

Norge er sterkt uenig.

– Svalbardtraktaten gjelder på land og i territorialfarvannet, mens sokkelen er en del av norsk økonomisk sone og under norsk forvaltning. Det er og har vært Norges posisjon veldig lenge, og de blokkene som er blitt utlyst er også forankret i et bredt flertall i Stortinget, sier olje- og energiminister Tord Lien, til NRK.

50 prosent mulighet for tap

Usikkerheten om utfallet er grunnen til at tvisten så langt ikke har havnet i den internasjonale domstolen, mener Østreng.

– Hvis man får Haag til å avgjøre dette spørsmålet har alle parter 50 prosent mulighet til å tape, sier Østreng.

Motstanderne av det norske synet kan miste sitt protestgrunnlag.

– En avgjørelse er problematisk. Den kan også selvsagt gå mot det norske synet, sier Østreng.

Russland kan komme til å utfordre Norge i Haag uavhengig av om det gjøres oljefunn, mener forskningsdirektør ved fredsinstituttet PRIO, Pavel Baev.

– En unik sjanse

– Dette er en unik situasjon for Russland til å vinne internasjonal støtte og en mulighet som bør gripes, sier Baev til NRK.

Han mener Russland verken har økonomi eller teknologi til å utforske eventuelle rikdommer i arktiske farvann, men ønsker posisjonen som spydspiss i arktisk politikk.

– Russland kan i denne saken plutselig komme i veldig lovende selskap med andre, noe som er politisk svært gunstig for landet.