Oljeplattformer og industri på land kjemper om strømmen

Ronny Haufe har tegningene og finansieringen klar. Enova, Statens fond for klimavennlige investeringer, har alene spyttet inn 77 millioner.

Planen er å bygge den første hydrogenfabrikken i Europa.

Den skal produsere hydrogen av naturgass og elektrisitet, der CO₂ samtidig blir fanget. Hydrogen er et drivstoff som ikke slipper ut annet enn rent vann. CO₂-en skal fjernes i den planlagte fabrikken i Øygarden kommune. Men en ting kan stoppe planen til Ronny Haufe:

– Per i dag har vi ikke strøm nok til drifte en sånn fabrikk, sier Haufe.

Kamp om kraften

Mange ønsker å starte opp ny grønn industri langs norskekysten, som hydrogenfabrikker, oppdrett på land og batterifabrikker. Disse trenger mye strøm. Samtidig skal oljeplattformene i Nordsjøen elektrifiseres.

Problemet er at det ikke er nok strøm til begge. Høyspentledningene som frakter strøm fra kraftverkene inne i fjordene har ikke nok kapasitet til både plattformene, og nye industrier ute ved kysten.

– Det er et kappløp om tid. Fordi mange av disse grønne næringene som viser interesse for å etablere seg her ute, er internasjonal industri. Men de trenger å få vite at de får den kraften som er nødvendig. Hvis ikke ser de til andre steder, sier hydrogengründer Haufe.

Strøm han og andre gjerne skulle ha brukt, legges nå i kabel forbi fabrikktomten hans, og ut til plattformene i havet.

Forurenser like mye som 250.000 biler

Troll C-plattformen, som ligger 50 kilometer vest for Bergen, er den første som skal elektrifiseres. Arbeidet med å fjerne gasskraftverket på plattformen, og erstatte det med strøm fra land, begynner denne høsten.

Troll-plattformene er blant Norges største forurensere, forteller Equinors klimasjef, Henriette Undrum.

– Troll B og C slipper ut vel 700.000 tonn CO₂ i året. Når vi elektrifiserer så vil vi fjerne 500.000 av disse fra klimaregnskapet til Norge. Det tilsvarer 1 prosent av Norges samlede utslipp av CO₂ årlig, sier hun.

Sagt på en annen måte: Kuttet tilsvarer forurensing fra 250.000 biler. Går alt etter planen vil Troll-plattformene drives av vannkraft fra land i 2024. Undrum forstår likevel frustrasjonen til dem som ikke får strøm til sine industriprosjekter inne på land.

–Vi ser at kraftsituasjonen i Vestlandsregionen er krevende. Så mener vi det er mulig å både få til elektrifisere for å omstille dagens olje- og gassindustri, samtidig som vi får nok elektrisitet til å bygge ny industri.

Undrum mener dette kan løses ved at det bygges ut mer kraftproduksjon, deriblant havvind. I tillegg mener hun at Statnett må øke kapasiteten i strømnettet, sånn at det blir nok kraft til ny industri også ute ved kysten.

Høyre-ordføreren håper på Støre

Ordføreren i Øygarden, Tom Georg Indrevik (H) ser klimaargumentet med elektrifiseringen. Han mener likevel at det er feil å prioritere plattformene nå.

– Jeg mener staten må utsette elektrifiseringen av sokkelen til vi har nok kraft tilgjengelig her ute langs kysten, sier Indrevik.

Ordføreren leder en kommune med 38.000 innbyggere. Mange av dem jobber i dag på plattformene ute i havet. Han er bekymret for hva innbyggerne skal drive med når oljeeventyret en dag tar slutt.

– Det skaper ikke flere arbeidsplasser på en plattform at den er elektrifisert. Mens her på land kan vi få mellom 1000 og 1500 nye arbeidsplasser. Men da er vi avhengige av at kraften blir prioritert til landbasert industri.

Høyre-ordføreren håper Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum følge opp sine egne løfter fra Hurdalsplattformen.

– De har jo snakket varmt om at de vil legge til rette for nye arbeidsplasser de folk bor, ute i distriktene. Her kan vi både skape nye arbeidsplasser raskt, samtidig som vi bidrar med det grønne skiftet.