Ein ny klimarapport frå det internasjonale energibyrået IEA seier at det er framleis mogleg å nå 1,5 grader-målet.
I politisk kvarter seier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) at dette er heilt i tråd med norsk oljepolitikk.
– Vi ser no at vi rullar ut fornybar energi raskare enn vi hadde trudd, og at etterspurnaden etter fossil energi går ned. Den omstillinga er i gang.
– Vi ønskjer å utvikle norsk olje- og gass-aktivitet på ein slik måte av vi greier å oppretthalde dei forpliktingane vi har i Parisavtalen. Skal vi klare den store energiomstillinga treng vi energitryggleik i botn.
De skal halde fram å produsere olje og gass?
– Vi skal sørge for at det er energitryggleik i Europa, men samstundes ikkje miste fokus. Vi skal utvikle ny teknologi, seier Aasland.
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) under ein pressekonferanse om havvind i 2022.
Foto: NTBUne Bastholm, tidlegare leiar i MDG, sit i klima- og energikomiteen på Stortinget. Ho deler ikkje same optimisme.
– IEA, som er oppretta for å sørge for at det er energiforsyning i verda, seier at det ikkje er noko rom eller vits i å halde fram med å leite etter olje og gass frå og med i dag:
– Det viser at alle argumenta som regjeringa bruker er no spent beina under, uansett om det er snakk om økonomi, arbeidsplassar, etterspurnad eller klima.
Rapporten frå IEA-rapporten er ikkje kategorisk på at alle olje- og gassprosjekt må bli avslutta.
– IEA seier at det kan vere bruk for investeringar i nokon få år, fire-fem år, men det store bilete er at vi må flytte investeringar, seier Bastholm.
Une Bastholm (MDG) seier Noreg ar eit ansvar som ein rik energinasjon til å levere fornybar energi til eit Europa som vil omstille seg.
Foto: William Jobling / NRKFleire nye lisensar til oljeleiting
I år deler regjeringa ut 47 nye leitelisensar til oljeselskapa, to av dei i Barentshavet.
– Etterspurnaden kjem til å gå ned i løpet av dette tiåret. I IEA sin rapport står det at innan 2030 vil etterspurnaden falle med 25 prosent og fram til 2050 opptil 80 prosent. Det er ikkje slik at alle påviste funn blir vinne ut, seier Aasland.
Boreriggen Transocean Enabler i Barentshavet.
Foto: Jan Arne Wold/Woldcam / Equinor ASAKvifor køyrer de på som før når etterspurnaden går ned?
– Eg er ueinig i at vi køyrer på som før, når vi samstundes legger ny teknologi på bordet.
Bastholm seier at det er dette IEA er ueinig i.
– Dei seier det ikkje er bruk for meir olje- og gass. Vi har eit ansvar som ein rik energinasjon til å levere fornybar energi til eit Europa som vil omstille seg.
På FN sitt klimatoppmøte fekk ikkje Noreg taletid.
– Eg meiner Noreg har ein veldig tydeleg plan for å omstille heile energisystemet.
Kva er forskjellen om det blir 1,5 eller 2 grader global oppvarming?
– Det er ei rekke økosystem som vil kollapse, mange fleire millionar menneske må flykte og mykje meir ekstremvêr. Terskelen er verre enn vi trur, seier Bastholm.
Olje- og energiministeren legg til:
– Eg er eining i det, difor må vi nå 1,5 grader-målet.
En felles skala for å sammenligne ulike klimagasser. Utslipp av gasser som metan og nitrogenoksid regnes om til den mengden CO₂ som ville gitt samme klimaeffekt.
Innen 2030 skal Norge kutte minst 55 prosent av klimagassutslippene i forhold til 1990-nivå. Målet skal nås i samarbeid med EU. Innen 2050 skal 90-95 prosent av norske utslipp kuttes.
Dette betyr at vi må kutte utslipp i rekordfart. De siste ti årene har vi klart å kutte rundt 5 millioner tonn, de neste ti skal vi kutte rundt 25 millioner tonn.
Norge skal kutte utslipp på to måter, fordi utslippskildene kan deles i to:
Kvotepliktige utslipp: Dette er særlig utslipp fra industri og olje/gassplattformene. Utslippene er omfattet av EUs kvotesystem: For å slippe ut klimagasser må industrien kjøpe tillatelser (kvoter) i EU til den prisen kvotemarkedet bestemmer. Stadig høyere pris og færre kvoter skal tvinge frem utslippskutt der det er enklest å gjennomføre.
Ikke-kvotepliktige utslipp: Dette er klimagassutslipp fra blant annet transport, landbruk, avfall og oppvarming i bygg. Dette kalles ikke-kvotepliktig sektor fordi man ikke trenger kvoter for å slippe ut klimagasser. Hvordan Norge kan kutte utslippene i denne sektoren er beskrevet i fagrapporten «Klimakur 2030». Politikerne bestemmer hvilke av tiltakene fra rapporten som skal iverksettes.
Norge kan også kutte ikke-kvotepliktige utslipp ved å betale for utslippskutt i andre europeiske land. Regjeringen sier at de planlegger å klare målene uten å bruke denne muligheten, men den kan brukes hvis det blir «strengt nødvendig».
For Norge er utslippene i de to sektorene omtrent like store: I 2019 slapp de ut rundt 25 mill. tonn klimagasser hver.
Det kan bli politisk pinlig. En sannsynlig løsning er at Norge velger å betale for utslippskutt i andre land. Norge kan også bli ilagt sanksjoner dersom vi ikke når målene vi har avtalt med EU.
Norge skal jevnlig rapportere kutt til FN, i tråd med målene satt i Parisavtalen. Her er det ikke fastsatt noen sanksjoner for dem som ikke oppfyller forpliktelsene sine.
