NRK Meny
Normal

Oljefondets eierskap i kullselskaper en politisk hodepine

Skal Oljefondet trekke ut sine investeringer fra kullselskaper eller påvirke gjennom aktivt eierskap? Hva er egentlig et kullselskap? Dette er blant spørsmålene norske politikere prøver å finne svar på.

Svart røyk siver opp fra et kullkraftverk i Tyskland

Oljefondet har investert mer enn hundre milliarder kroner i kullselskaper og kullrelatert virksomhet, ifølge Oljefondets egne tall.

Foto: Frank Augstein / Ap

Hvordan skal man definere hva som er et kullselskap, og bør Oljefondet være eiere i slike selskaper? Hva skal være kriteriene for hvilke selskaper som skal kastes ut av fondet?

Det er blant spørsmålene som et ekspertutvalg nedsatt av Stortinget nå sitter og prøver å finne svar på. Neste onsdag leverer ekspertutvalget sin utredning til finansminister Siv Jensen.

– Det som er det viktige etter mitt syn er hvordan vi ønsker å påvirke, enten du definerer det på den ene eller andre måten. Vil du påvirke gjennom å eie og påvirke beslutningene gjennom eierskapet, eller skal vi si som så at vi ikke vil være med i det hele tatt, vi vil ikke eie. Da er det andre som tar beslutningene, sier Høyres Svein Flåtten.

I Stortinget tirsdag presenterte miljøorganisasjonene Greenpeace og Fremtiden i og tyske Urgewald en omfattende rapport. Den omhandler Oljefondets eierskap i kullselskaper som organisasjonene mener bidrar til å ødelegge miljøet.

– Gir grunnlag for en bredere debatt

Rapporten viser at Oljefondet ved utløpet av fjoråret eide aksjer og hadde lånt ut penger til 158 selskaper som driver med kullrelatert virksomhet, for til sammen 82 milliarder kroner. Disse verdipapirene bør Oljefondet snarest kvitte seg med, mener de.

– Vi foreslår et uttrekk som er mindre enn de totale kullinvesteringene som Oljefondet selv snakker om. Men vi er veldig tydelig på hvorfor det uttrekket bør gjøres, sier Truls Gulowsen, som er leder for Greenpeace i Norge.

Organisasjonene mener Oljefondet bør kaste ut selskaper som

  • Primært driver med kullrelatert virksomhet
  • Selskaper som produserer mer enn 22 millioner tonn i året
  • Selskaper som har stor kull til olje eller kull til gass-produksjon
  • Kraftprodusenter som minst har 30 prosent av inntektene fra kull, eller minst 30 prosent av energiproduksjonen fra kull.
  • Selskaper med store ekspansjonsplaner i kullsektoren.

KrFs Hans Olav Syversen mener det utvidede begrepet for kullselskaper som organisasjonene har lagt til grunn er interessant.

– Det er et langt bredere grunnlag enn det som hittil har vært oppe i den norske debatten, og jeg synes det er interessant å se utover rene kullgruveselskaper og investeringer i det, sier Syversen.

Venstres Ola Elevestuen mener rapporten er nyttig.

- Dette vil bidra til å lage et veldig godt grunnlag for den beslutningen Stortinget skal gjøre, selvfølgelig sammen med den store rapporten som kommer neste uke og reaksjonene som kommer på den, sier Elvestuen.

Han sier at det interessante skjæringspunktet er hvilke selskaper Oljefondet bør kvitte seg med, og i hvilke tilfeller Oljefondet skal tillates å drive aktiv påvirkning gjennom sitt eierskap.

– Kan bety mindre avkastning for Oljefondet

Rapporten viser at Oljefondet har mer penger plassert i kullselskaper enn for to år siden. Samtidig har Oljefondets relative andel i kullinvesteringer falt i løpet av de siste to årene, fra 2,2 prosent til 1,6 prosent av fondets størrelse.

Men det å styre Oljefondet etter andre kriterier enn de rent finansielle kan bli dyrt, advarer Finansdepartementet.

– Det er klart at det vil være et veldig betydelig og radikalt steg dersom vi skal selge oss ut av selskaper hvor vi i dag har eierinteresser for 80 milliarder kroner. Vi vet at dersom vi skal styre pensjonsfondet ikke etter hva som gir høyest mulig avkastning men etter andre kriterier enn de rent finansielle, så vil det kunne bety mindre avkastning og mindre penger inn på statsbudsjettet, sier statssekretær Paal Bjørnestad (FrP) i Finansdepartementet.

KLP kom i forrige uke med en rapport hvor selskapet konkluderer med at selskapet kan selge seg ut av kullselskaper som minst har 50 prosent av inntektene fra kullutvinning eller kullkraftproduksjon uten at avkastningen ventes å bli lavere.

Samtidig varslet KLP at selskapet ville investere en halv milliard kroner i ny fornybar kraftproduksjon i fremvoksende økonomier.

Men Oljefondet har ikke mandat til å gjøre tilsvarende investeringer med dagens retningslinjer som er gitt av Stortinget.

– Mener Oljefondet ikke forteller alt

I januar var Oljefond-sjef Yngve Slyngstad på Stortinget for å greie ut om Oljefondets investeringer i kullselskaper.

– Vi har redusert eierskapet i rene kullgruveselskap fra fem milliarder til 2,5 milliarder i løpet av bare to år. Det viser at kullgruveselskaper er en liten og ubetydelig sektor for fondet. Hele verdien av fondet kan svinge mer på en dag enn den samlede verdien på kullinvesteringene, sa Slyngstad ifølge DN.

Han la samtidig frem tall som viste at Oljefondet hadde eierandeler i for 116 milliarder kroner innen kullutvinning, generell gruvedrift og kullrelatert kraftproduksjon.

Men rapporten fra miljøorganisasjonene er svært kritisk til Oljefondets tall.

– Spesielt dette med at man lager kull om til olje, og dermed blir et oljeselskap, og det samme med kull som lages om til gass, som dermed klassifiseres som gasselskaper. Den måten å gjøre det på var vi ikke klar over, sier Arild Hermstad, som er leder for Fremtiden i våre hender.

– Har gitt grundig redegjørelse

Hermstad sier til NRK at de langt på vei mener seg ført bak lyset at Oljefondet, som han mener prøver å gjøre investeringene i kull til et langt mindre problem enn det faktisk er.

Men hverken Oljefondet eller Finansdepartementet kjenner seg igjen i påstandene fra miljøorganisasjonene og i rapporten om at fondet holder tilbake informasjon.

Oljefondets informasjonssjef Thomas Sevang sier til NRK at Slyngstad ga en grundig redegjørelse om Oljefondets eierskap i kullselskaper til Stortinget i januar i år.

Heller ikke Finansdepartementet mener seg ført bak lyset.

– Det er først og fremst Stortinget som må ta stilling til om man har blitt godt nok informert, men vi mener at han presenterte de eierinteressene som pensjonsfondet har, i selskaper som driver med noen form for kull, sier statssekretær Paal Bjørnestad.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger