Olivenbonde og reisende sykepleier

– Jeg er frilanser i sykepleie, sier Hege Elisabeth Gunnestad til NRK.

Nå er hun hjemme på påskeferie, og noen av barna er med henne. Foreldrene hennes i Asker har i alle år vært barnevakter for barna.

Hege Elisabeth Gunnestad er utdannet sykepleier fra Ullevål. Som ung student traff hun den greske mannen sin da hun tok et år med fransk studier i Paris. Han studerte master i økonomi i storbyen, og hun vendte hjem til Norge for å fullføre utdannelsen.

Siden flyttet hun dit og fikk fem barn.

Gjennom en serie reportasjer setter NRK søkelys på ulike studieretninger i forkant av søknadsfristen til høyere utdanninger 15 april.

Bakgrunn: Venter rekordsøkning til universitetet og høyskoler

• Les også: Følg hjertet, men bruk hodet

Får ikke jobbe i Hellas

Hege Elisabeth Gunnestad er fortsatt norsk statsborger og en spesiell regel om statsborgerskap knyttet til helsepersonell hindrer henne i å få jobbe ved greske sykehus. Hun jobber litt som privat sykepleier, men synes at arbeidsoppgavene i private helsesektor ikke er like spennende som på et stort offentlig sykehus.

• Les også: Fysioterapi er detektivarbeid

– Jeg jobber på norske sykehus fordi jeg ønsker å bruke utdannelsen min og selvsagt tjene penger. Det er et givende, krevende og meningsfullt yrke, hvor man får brukt mange sider av seg selv og mange utfordringer, forteller hun.

I Hellas driver familien en olivengård og mannen er banksjef.

Reiseliv eller sykepleie

Da hun var ung sto valget mellom sykepleie og en utdannelse innen reiseliv. Hun fant ut at sykepleie var mer spennende og at det var lettere å finne seg jobb.

Før hun flyttet til Hellas for godt jobbet hun ved Sykepleiefaglig institutt og var med på å starte hukommelsesklinikken, som er et tilbud til demente og folk som har problemer med hukommelsen.

Helge og turnusarbeid

De fleste sykepleiere er tilknyttet sykehus, helsestasjoner og et mindretall jobber på private klinikker og legekontorer.

En sykepleierjobb i det offentlig innebærer sjelden en arbeidstid fra 9 til 16.

– Utfordringene kan være å jobbe i tredelt turnus, helger, helligdager og ferier. Selvsagt kan det være vanskelig med skiftarbeid i forhold til familie, barn og sosialt samvær. Men det er flere andre yrker som jobber uregelmessig i forhold til vanlig arbeidsuke, forteller Gunnestad.

Sykepleiere kommer ofte tett på både pasienter og pårørende i vanskelige og også lykkelige situasjoner. Det kan være krevende.

– Man møter mennesker i krise, eller i en vanskelig situasjon i livet som kan ha en trist slutt. Men ofte positivt da man blir frisk igjen eller for bedret livssituasjonen betraktelig, sier hun.

Samarbeidsevner

– Hva kreves for å være en god sykepleier?

.– Kunnskap, empati, tålmodighet, medmenneskelighet samtidig viktig med profesjonalitet. Dessuten er det viktig med evne til samarbeid på tvers av yrkesgrupper, sier hun.

Sykepleier samarbeider tett blant annet med leger, hjelpepleiere, fysioterapeuter, radiologer, avhengig av arbeidstype.

• Les også: Legen fikk tilbake nattesøvnen
• Les også: Legestudenten får utløp for nerden i seg

– Hvilke muligheter gir utdannelsen?

– Utallige! Man kan etter grunnutdannelsen, bachelor i sykepleie spesialisere seg innen operasjon, anestesi, psykiatri, helsesøster, jordmor. Det er mange muligheter. Desuten kan man også ta pedagogikk, administrasjon, hvis man ønsker å jobbe med undervisning og ledelse.

Spesialsykepleiere tjener litt mer enn sykepleiere uten ekstra utdanning.

Hvis hun hadde jobbet fulltid i Norge hadde hun tjent 440 000 kroner. Hun har likevel en god inntekt som frilanse-sykepleier.

.– Det beste og dårligste med yrket?

– Beste er at man jobber med mennesker og har hyggelige kollegaer. Det er varierte arbeidsoppgaver. Det kan bli mye gåing i lange korridorer, som kan være bra så får man dagens trim!, sier hun-

– Det hadde vært vanskelig for meg personlig å sitte på et kontor i 8 timer for en datamaskin. Det blir likevel en del skriving og telefoner på grunn av den administrative delen, men jeg liker variasjonene med aktivitet og stillesitting. Det aller verste er når arbeidsoppgavene vokser det over hodet på grunn av dårlig bemanning. Da blir pasientene liggende og vente og ting blir utsatt.

Gunnestad har en datter og fire gutter. Etter lange ferier i Norge snakker de alle norsk, og et av barna går på høyskolen på Lillehammer. Hun er glad for norskkunnskapene deres nå, for det er vanskelig å få seg jobb i Hellas som er rammet av økonomisk krise.

– Hva ville du sagt om noen av barna ville studere sykepleie?

– Jeg hadde ikke hatt problemer med om noen av barna hadde valgt samme retning. Det verste er lav lønn, kanskje fordi det er et typisk kvinne, omsorgsyrke?
Mange andre yrker med samme utdanningslengde tjener nok mye bedre! Så en oppgradering av lønn hadde nok fått flere menn inn i sykepleien. Som absolutt hadde vært behov for på grunn av så mange tunge løft.