Økt trykk på hjelpetelefon: – Tydelig at det er tungt for flere

– Vi ser at folk som ikke har hatt kontakt med oss tidligere ringer inn. Folk er bekymret for de nye tiltakene og det er helt tydelig at det er tungt for flere, sier Aslaug Timland Dale, daglig leder i Mental Helse Hjelpetelefonen.

Dale sier at behovet er stort, spesielt blant barn og unge.

– Det er barn ned til 9 års alderen som redde og bekymret for hjemmesituasjonen. De opplever at manglende kontakt med andre jevnaldrende er ganske tøff. Mange vil ha hjelp til å håndtere hverdagen.

Da enkelte kommuner gikk i rødt bestemte de seg for å utvide åpningstidene på sidetmedord-chatten. Tidligere var det åpent fra kl. 18.00 til 02.00. Nå har de åpent fra kl. 08.00 om morgenen. Tiltakene er de strengeste som er innført i de ti kommunene det gjelder siden mars 2020.

Bekymret for fremtiden

– På dagtid er det helt spesifikt for barn og unge på hjemmeskole. Vi samarbeider med Stine Sofies Stiftelse og de hjelper oss med å styrke chatten fra 08- 23.00.

Ifølge Dale er mange av henvendelsene om bekymring for egen helse og for fremtiden. I tillegg vil mange snakke om ensomhet og isolasjon under pandemien.

– Det er bekymringsfullt mange samtaler om tanker rundt selvskading og selvmordstanker. Flere er også engstelige for konsekvensene av koronarestriksjonene.

Hjelpetelefonen skal fortsette med utvidet åpningstid og økt bemanning fremover.

– Jeg tror det er godt at de har noen å snakke med. Så lenge vi har samarbeidet med Stine Sofie Stiftelse er det jo fantastisk. Nå har vi åtte telefonlinjer og fire chattelinjer oppe.

Merker dere behovet for å utvide åpningstid?

– Absolutt. Det er alltid kø på chattetjenesten og telefonen som er åpen 24/7 som alltid.

Naturlig respons

Omid V. Ebrahimi er dobbelkompetansestipendiat ved Psykologisk Institutt på Universitet i Oslo.

Han er forsker på den store norske COVID-19 studien, som han leder sammen med Sverre Urnes Johnson og Asle Hoffart ved UiO og Modum Bad.

–Det vi vet hittil er at psykiske plager øker og minker i sammenheng med nye tiltak som kommer under pandemien. Vi ser en klar sammenheng mellom økte symptomer på depresjon og angst og strengere tiltak både i vår studie samt internasjonale studier.

Ebrahimi sier det er en naturlig menneskelig respons å møte ukjente situasjoner med bekymring.

– Mennesker er sosiale dyr som har behov for kontakt med andre. Det er en del av vår natur og når vi nå mister kontakt med venner, familie og kolleger øker dette ensomhetsfølelsen. Det er noe av det mest problematiske, da økt ensomhet er en forleder for depressive symptomer.

Samtidig presiserer han at de økte psykiske plagene for de fleste ikke vil være langvarig.

– Et håpefylt budskap under denne vanskelige tiden er at når det lettes på tiltakene og pandemien er over, vil symptomene for de fleste minke i tråd med gjenåpningen av samfunnet. Dette har vi sett i tidligere studier fra andre pandemier. Samtidig vil noen dessverre ha mer langvarige psykiske plager, selv etter pandemien er over. Vi arbeider hardt med å forsøke å finne ut hvem som er mest utsatt for dette.

Psykolog Ebrahimi sier at mosjon kan lette på symptomene.

– Vi ser at de som har depressive symptomer får det bedre med fysisk trening og å være ute i naturen. Vi vet fra smitteforskning at det er relativt trygt å være ute i frisk luft så lenge man holder god avstand og respekterer smittevernsreglene. Når det gjelder angstplager så hjelper det med det å få forutsigbar informasjon om pandemiens utvikling og varighet av tiltak fra myndighetene. Å få informasjonen i god tid og tips om hvordan man kan forholde seg til tiltak ser vi er hjelpsomt.