PST vil ikke si hvilke land som spionerer, men at nye land nå driver ulovlig etteretningsvirksomhet i Norge.
Vil ha tak i høyteknologi
– Det er interesse for mye i Norge. Det er faktisk mer etteretningsvirksomhet mot Norge i dag enn det var under den kalde krigen, sier sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Janne Kristiansen til NRK.
Ifølge PST rettes spionasjen mot politiske maktpersoner, Forsvaret og private bedrifter. Det spionene vil ha tak i er høyteknologi, hemmeligstemplet NATO-informasjon og og kunnskap om viktige beslutninger.
Kristiansen vil ikke si hvilke land som driver med den uovlige etterretingsvirksomheten.
– Avstandene har blitt mindre mellom land, og det er klart, nye land kommer stadig til, sier PST-sjefen.
Spionasje på nettet
Særlig spionasje via nettet har
.Ifølge Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har det vært en kraftig økning i dataangrep mot bedrifter og institusjoner som Forsvaret de siste årene.
NSM følger nøye med på Internett-trusler mot Norge for å hindre alvorlige dataangrep mot kritiske datasystemer. De har fått merkbart mye mer å gjøre de siste årene.
LES:
LES:
– Den største trusselen vi står overfor i dag er trusselen knyttet til spionasje. Der det brukes målrettede trojanere for å komme seg inn på datasystemer for å stjele informasjon som er lagret på disse, sier avdelingsdirektør Christophe Birkeland.
I fjor oppdaget NSM 4795 «hendelser» i fjor i form av dataangrep, innbrudd og virusutbrudd, skriver
. Det er en vekst på 55 prosent fra året før. Hver måned avdekkes også 3000 infiserte IP-adresser i Norge. Der alt fra privatpersoner til store selskaper og virksomheter bli angrepet.LES:
LES:
Datangrep hver dag
Forsvaret har også merket den økte spionaktiviteten,
– Forsvaret blir utsatt for større eller mindre dataangrep hver dag. Vi har indikasjoner på at det kan stå fremmede makter bak flere av disse angrepene, sier major Ivar Kjærem i Forsvarets sikkerhetstjeneste til NRK.
I fjor ble en rekke store institusjoner slått ut av datakriminelle. Mest oppmerksomhet fikk det da det viste seg at ikke engang politiet klarte å beskytte seg selv mot hackerne.
I februar i fjor åpnet en medarbeider en e-post eller klikket på en infisert nettside, og i løpet av kort tid måtte flere politidistrikter stenge datamaskinene.
Angrepet førte til at Kripos måtte stenge datanettverket sitt i 24 timer. Driftsstansen fikk ingen konsekvenser for beredskapen, ifølge Kripos.
LES:
LES: