Økt interesse for omstridt tollordning

Norske selskaper kniver stadig hardere om å få bli med i ordningen som åpner for at mat sendes tusenvis av kilometer rundt i Europa.

Tollordningen, som kalles «utenlands bearbeiding» gjør at selskaper kan sende norske råvarer ut fra Norge, bearbeide dem i utlandet, for så å ta maten tollfritt inn til Norge igjen.

I NRKs Nyhetssenter får du fortløpende nyhetsoppdateringer.

Betalingsvilje

Hensikten med ordningen var å gjøre det lettere for selskaper å utvikle produkter med produksjonsutstyr som ikke var tilgjengelig i Norge.

Men de siste dagene har NRK fortalt om hvordan godt etablerte selskaper sender spekeskinker, ost og pølser på kryss og tvers mellom Norge, Spania, Tyskland og Danmark – alt for å unngå toll.

Myndighetene lar selskapene frakte totalt 30.000 tonn kjøtt og meieriprodukter tollfritt over grensen på denne måten – i perioder på tre år.

Artikkelen fortsetter under klippet.

• Les også: Denne danske pølsa er norsk
  
• Les også: Norsk tollregel skaper danske og spanske arbeidsplasser
  
• Les også: Ellevill skinkereise: Tur retur Norge to gonger
  

Retten til å gjøre dette får selskapene i Norge ved å kjøpe kvoter, som auksjoneres ut av staten. Troen på å tjene penger ved å kjøpe slike kvoter har skutt i taket de siste årene.

I 2010 var minsteprisen for å sende ett tonn ubehandlet kjøtt over grensen 350 kroner.

I 2013 var selskapene villige til å betale nesten det seksdobbelte – 2.000 kroner per tonn, viser tall fra Statens Landbruksforvaltning.

Prisvekst

Også kvotene for meieriprodukter økte kraftig. I 2010 betalte selskapene 70 kroner per tonn, mens de i 2013 var villige til å betale 640 kroner.

– Prisene på kvotene har gått opp. Det betyr at det er flere som byr. Dette er en ren auksjon, sier Bjørn Ole Juul-Hansen, administrerende direktør i Kjøtt- og fjørfjebransjens Landsforbund.

– Det er klart de kjøper disse kvotene fordi de tjener penger på det, sier stortingspolitiker Karin Andersen (SV).

– Dårlig klimapolitikk

Hun er svært kritisk til ordningen, som altså har blitt stadig mer populær.

– Det er dårlig klimapolitikk, og det er dårlig landbrukspolitikk. Vi må stoppe denne ordningen, og bare ha den slik den var ment: en liten ordning for dem som vil prøve ut produkter ute, sier Andersen.

Det selskapene gjør er helt lovlig. Etter NRKs reportasjer denne uken vil landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) likevel ha en kritisk gjennomgang av ordningen.

Også bondelagsleder Nils Bjørke er bekymret:

– Denne ordningen misbrukes. Da må vi se på hvordan den kan strammes inn, slik at vi får slutt på det misbruket, sier Bjørke.