Elever med ressurssterke foreldre har tjent mest på ordningen med leksehjelp. Det viser en undersøkelse fra Norsk Institutt for oppvekst, velferd og aldring.
For tre år siden fikk alle 1.-4. klassinger i Norge tilbud om gratis leksehjelp minst en time i uka. Regjeringens mål var å støtte elevene og utjevne de sosiale forskjellene i skolen.
Målet med leksehjelpen er ikke nådd, mener Anders Bakken, en av forskerne som har evaluert ordningen for Forskningsinstituttet NOVA.
– Det ser ikke ut til at leksehjelpordningen har bidratt til å rokke ved de systematiske forskjellene mellom ulike elevgrupper, sier Bakken til NRK.
- Les:
– Ordningen kan føre til økte forskjeller
Evalueringen understreker hvordan leksehjelpordningen bærer i seg en spenning mellom å «favne alle elever» og det å «bidra til sosial utjevning».
«Dilemmaet er at hvis alle elever skal være med og ha et godt utbytte av ordningen, ligger det en fare i at de som er forholdsvis flinke fra før, kan bli enda flinkere, samtidig som elever som trenger mye hjelp, ikke får det de trenger, slik at de blir hengende etter i leksearbeidet. Dermed kan ordningen medføre at forskjellene mellom ulike grupper blir større,» står det i evalueringen av leksehjelpordningen
Bakken mener man må målrette tiltaket mer, slik at leksehjelpen blir rettet mot å hjelpe de ressurssvake elevene som trenger det mest.
– Forskjellen mellom kjønnene og ulike innvandrergrupper ikke har endret seg med leksehjelpen. Samtidig har elevene med ressurssterke foreldre blitt mye flinkere enn elevene med foreldre med lav utdannelse og inntekt etter ordningen ble innført, forteller Bakken.
- Les:
(Artikkelen fortsetter etter videoen)
VIDEO: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen vil gjøre endringer i leksehjelpordningen.
– Ordningen må bli mer fleksibel
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen mener utfordringen er å se hvordan elever fra ressurssvake hjem også kan nyte godt av leksehjelpordningen.
– Hvorfor har dere ikke klart å fange opp de ressurssvake, som denne ordningen var ment for å gjøre?
– Ordningen var ment for å utjevne forskjeller mellom elevene. Utfordringen er å legge opp leksehjelpen slik at den treffer alle elevene godt, sier Halvorsen.
– Dette er en stor utfordring for alle som driver skole og utdanning. Ordningen har fungert bra på mange områder, men det er store ulikheter mellom ulike skoler, sier Halvorsen til NRK.
Kunnskapsministeren sier at hun vil gjøre endringer i leksehjelpordningen for at den skal bli mer effektiv.
– I dag må alle skolene ha minst en time på første, andre og tredje klassetrinn. De foreløpige resultatene viser at elevene får størst utbytte av leksehjelpen når de er på tredje og fjerde trinn.
– Derfor vil vi gjøre det mer fleksibelt for skolene å fordele leksehjelptimene. Dersom man ikke vil tilby leksehjelp i første trinn, så kan skolene heller flytte de timene til fjerde trinn, sier Halvorsen.
- Les:
