Økt «fjern-jobbing» kan ramme fritida

I en undersøkelse utført av den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO og EUs utredningsbyrå Eurofound i februar, kommer det frem at hver sjette EU-arbeidstaker «fjern-jobber» – altså bruker teknologi til å arbeide hjemme eller utenfor kontoret.

For mange kan dette føre til at skillene mellom arbeidsliv og fritid viskes ut, skrev arbeidslivet.no, da undersøkelsen kom.

Rapporten viser til at arbeidet på kveld og i helger ofte kommer utenfor betalt arbeidstid.

Norge er ikke med i undersøkelsen, men LO mener den allikevel er relevant for norsk arbeidsliv.

– Det er jo i tråd med enkelte tilbakemeldinger vi får fra tillitsvalgte og arbeidslivet generelt. Jeg er ikke så overrasket over dette, sier Peggy Hessen Følvik nestleder i LO til NRK.

Hun tror mange kjenner på en forventning om at en alltid skal være tilgjengelig til enhver tid.

– Det kan være at arbeidsgiver forventer at du alltid skal kunne svare vedkommende på e-post og henvendelser, eller at kollegaene dine forventer det samme, sier Hessen Følsvik.

Hun forteller at det enda er for lite forskning på temaet i Norge, men hun opplever at mange synes det er et problematisk forventningspress.

– Flere sier de kjenner på stress, og at de jobber flere timer enn det som fremgår av arbeidskontrakten. Når man får denne flytende overgangen mellom jobb og fritid gir det utslag på mange måter, sier Hessen Følsvik.

Hver tredje svenske kveldssjekker e-post

De som i størst grad er omfattet av trenden er kunnskapsarbeidere. Høykvalifiserte ledere er også overrepresentert. Hjemmearbeid er vanligst, men også andre steder utenfor arbeidsplassen er vanlig.

Blant EU-landene skiller Norden seg ut.

I Sverige oppgir 53 prosent av arbeidstakerne at de er tilgjengelige etter endt arbeidstid. 31 prosent sjekket svært eller ganske ofte e-post.

I Finland sier 65 prosent av fjernarbeidere at de har blitt kontaktet angående jobbspørsmål utenfor ordinær arbeidstid

Rapporten viser til at arbeidet på kveld og i helger – ofte i form av ubetalt arbeidstid – gjerne er en konsekvens.

Fører til mer fleksibel hverdag

Forfatterne av rapporten viser også til gode sider ved denne utviklingen. De legger vekt på at arbeidstaker kan selvstyre arbeidstiden – og økt fleksibilitet i organiseringen av arbeidstida. Det er Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) enig i.

– For mange arbeidstakere så er dette en mulighet for større fleksibilitet, man kan hente tidligere i skole og barnehage for eventuelt å ta opp jobben senere på dagen, sier Rasmus Eiternes Guldvik, rådgiver i Avdeling arbeidsliv og kompetanse i NHO.

Han mener det viktigste er at arbeidsgiver og arbeidstaker sammen klarer å sette tydelige rammer.

– Det vi mener er viktig er at man i hver enkelt bedrift avklare hva som er forventet av den enkelte, og eventuelt avtaler andre ordninger for arbeidstiden, sier Eiternes Guldvik.