Økonomiprofessor: Regjeringens bonusforbud er kun symbolpolitikk
Selv om regjeringen lykkes med å stanse millionbonusene til Norwegian-ledelsen, flytter de i praksis skattebetalernes penger i lomma på aksjonærene, mener økonomiprofessor Magne Mogstad.
Fredag i forrige uke ble første del av bonusene utbetalt, mens den andre delen skal utbetales i juli.
Som premiss for at regjeringen skulle gi selskapet et statsgarantert lån, nedla næringsminister Iselin Nybø i fjor forbud mot at selskapet skulle utbetale bonuser. Dette forbudet utløp 26. mai i år.
Nybø anklager i dag Norwegian-styret for å være usolidariske og for å ha utvist dårlig dømmekraft.
– Regjeringen må kreve tilbakebetaling
Jusprofessor Mads Andenæs mener regjeringen nå ikke har annet valg enn å kreve at Norwegian nullstiller utbetalingene.
– Jeg håper virkelig at de bestrider det. Hele troverdigheten for vårt system avhenger av at Næringsdepartementet krever en fullstendig tilbakebetaling av disse opsjonene, sier Andenæs til NRK.
Han understreker at han uttaler seg om en utenforstående observatør, men at han vurderer at redegjørelsen fra Norwegian ikke holder.
– Når det gjelder statssubsidier i Norge, så er det en kultur i store norske selskaper at de slipper unna med det meste. Hvis Norwegian slipper unna med dette, kan man ikke fortsette med å gi slike statssubsidier gjennom lån, sier Andenæs.
– Bør granske regjeringens økonomiske politikk
Økonomiprofessor Magne Mogstad ved Universitetet i Chicago mener det var lite næringsministeren kunne gjort for å forhindre bonusbråket.
– Midlertidig forbud mot utbytte og bonus er symbolpolitikk og en avsporing. Kapitaleiere kan enkelt omgå endringer i utbytteregler, for eksempel ved å flytte utbyttet til et annet år. Norwegian-saken illustrerer hvordan selskaper kan tilpasse seg bonussystemet slik at de ikke bryter regler, sier Mogstad til NRK.
Mogstad sier at dersom regjeringen lykkes med å stoppe bonusutbetalingene, vil det bare føre til at pengene flyttes til aksjonærene.
Norwegian, staten og bonusene
19. mars 2020
Staten gir lånegaranti
Som en del av krisetiltakene under koronapandemien presenterer regjeringen en lånegaranti på 6 milliarder kroner til flyselskapene. 3 milliarder av disse går til Norwegian, forutsatt at selskapet klarer å redusere den enorme gjelden. Staten krever også at selskap som benytter seg av garantien ikke kan bruke den til å betale utbytte eller bonus til ledende ansatte.
20. mai 2020
Norwegian møter statens krav
Norwegian opplyser at selskapet har fått omgjort 12,7 milliarder i gjeld til egenkapital. Dermed kan Norwegian benytte seg av hele lånegarantien på 3 milliarder kroner.
9. november 2020
Staten nekter ytterligere hjelp
Regjeringen opplyser at staten ikke vil gi Norwegian ytterligere finansiell hjelp utover tiltakene som allerede er innført, som for bransjen totalt utgjør 14 milliarder kroner. Norwegian-sjef Jacob Schram kaller det «en knyttneve i magen».
7. desember 2020
Norwegian får konkursbeskyttelse i Irland
En irsk dommer innvilger Norwegian konkursbeskyttelse på inntil fem måneder. Det vil si at ingen kreditorer kan slå selskapet konkurs i perioden. Dette gir Norwegian et pusterom til å forhandle med kreditorene som blant annet er banker, leasingselskaper, fond og andre investorer.
8. desember 2020
Får konkursbeskyttelse i Norge
Norwegian opplyser i en børsmelding at selskapet har fått innvilget konkursbeskyttelse også i Norge.
14. januar 2021
Norwegian foreslår redningsplan
Forslaget innbærer at langdistanserutene legges ned og antall fly reduseres kraftig. Gjelden kuttes til 20 milliarder kroner og selskapet vil hente 4-5 milliarder i friske penger.
29. januar 2021
Staten bidrar på nytt
Regjeringen foreslår å spytte inn ytterligere 1,5 milliarder kroner i Norwegian i form av et hybridlån dersom selskapet klarer å hente minimum 3 milliarder fra andre investorer.
26. mars 2021
Godkjenner Norwegians redningsplan
Irske High Court godkjenner Norwegians redningsplan og sender prosessen videre til Norge.
12. april 2021
Norsk domstol godkjenner
Oslo Byfogdembete godkjennner Norwegians redningsplan.
4. mai 2021
Generalforsamling sier ja
Aksjonærene i Norwegian godkjenner selskapets redningsplan, og godtar å bli sittende igjen med bare 5,2 prosent av selskapet. Alternativet ved konkurs var å bli sittende igjen med null.
26. mai 2021
Ut av konkursbeskyttelse
Etter å ha forhandlet med 30-40 banker, leasingselskaper, flyprodusenter og flere tusen andre kreditorer, forlater Norwegian konkursbeskyttelsen. – I dag har vi skrevet historie, sier konsernsjef Jacob Schram.
4. juni 2021
Nytt styre i Norwegian
De nye eierne setter inn Svein Harald Øygard som styreleder i selskapet. Han erstatter Niels Smedegaard som forlater styret sammen med Vibeke Hammer Madsen og Jaan Albrecht Binderberger.
21. juni 2021
Schram får sparken
Toppsjef Jacob Schram må gå etter at styret i Norwegian gir ham sparken. Finansdirektør Geir Karlsen blir utnevnt til ny sjef.
22. juni 2021
Fikk millionbonus
E24 skriver at Jacob Schram og Geir Karlsen fikk en til nå ukjent millionbonus for å bli i selskapet gjennom en vanskelig periode. Dagen etter skriver DN at bonusen var på 11 millioner kroner hver. Avtalene ble inngått av det tidligere styret ledet av Niels Smedegaard.
24. juni 2021
Krever redegjørelse
Næringsminister Iselin Nybø (V) krever full redegjørelse om bonusene til Norwegian-toppene. Et spørsmål er om bonusene brøt med vilkåret i statens lånepakke fra mars 2020. Bonus-kravet i denne gjaldt ifølge Nybø fram til redninsplanen var gjennomført 26. mai.
– Når regjeringen bestemmer at fellesskapet skal gi skattepenger til Norwegian, enten som direkte overføringer eller i form av lån til bedre betingelser enn markedet ville tilby, så er det penger til eierne. Det burde være åpenbart, men det virker dessverre nødvendig å presisere at det ikke er forskjell på pengene som fellesskapet har gitt til Norwegian og penger som Norwegian tjener, sier Mogstad.
Han mener man bør gå grundig inn og se på hvordan regjeringen har forvaltet støtteordninger og krisepakker til næringslivet det siste halvannet året.
– I lys av kritikken omkring kompensasjonsordningen og Norwegian-saken, virker det naturlig at det settes ned en korona-kommisjon for å gjennomgå den økonomiske politikken under pandemien. Denne kommisjonen bør bestå av kompetente fagfolk.